Nyheter

Debatt: Særavgift på rek

I beste fall en nedvurdering av forbrukerne? i verste fall nok en inflasjonspådriver

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 13.11.2000 - 23:00

Barne- og familieminister Karita Bekkemellem Orheim gir nå norske forbrukere nok et bevis på at politikere i ledende posisjoner etter hvert får et temmelig fjernt forhold både til forbrukerne de skal «beskytte» og til realitetene i virkelighetens verden.

Orheim har «oppdaget» at reklamen først og fremst tar mål av seg til å selge varer og tjenester ? og ikke primært er innrettet for å «opplyse» forbrukerne på en nøktern og objektiv måte. Derfor vil KBO ilegge en særavgift på reklame og bruke de pengene man henter inn til på denne måten, til å drive folkeopplysning og «styrke forbrukerarbeidet» som en slags motvekt til reklamens ødeleggelser.Ministeren sier at hun ser det som en fordel dersom den nye avgiften kan føre til redusert reklame, fordi det vil bidra til å dempe kjøpepresset generelt og samtidig gjøre de enkelte varene billigere ved at produsentene «sparer» reklamekostnadene.Denne type resonnement må være et resultat av en skjermet politikertilværelse der man bedriver intellektuell akrobatikk uten hverdagsforankring.

Først:Statsråden utmerker seg ved å ha langt større tro på reklamens makt enn hva både annonsører og reklamebyråer har. Ingen i næringsliv eller reklamebransje tror at reklame som sådan er i stand til å skape forbruk! Man kan kanskje beklage det, men faktisk er det slik at det er velstandsutviklingen, kjøpekraften, levestandarden og forbrukerens iboende behov som skaper økende eller minkende forbruk. Ikke reklamen. Den kan på gode dager få kunden til å velge produkt A i stedet for produkt B. Og reklamen bidrar til at forbrukerne får flere valgmuligheter.

Men JA: Selvsagt har reklamen på kort eller lang sikt som mål å selge varer. Ingen i næringslivet eller i reklamebransjen påstår noe annet.Resonnementet er enkelt: Øket salg skal gi lavere produksjonskostnader pr. enhet som igjen skal gi lavere priser. En reduksjon i reklamekostnadene vil derfor kunne starte en omvendt prosess der salgsvolumet synker og stykkprisen øker hvilket igjen fører til lavere salg osv.

Statsråden bygger sitt forslag på en naiv forestilling om at reklamen ? med sine villedende budskap ? lokker forbrukeren til å bruke penger (man ellers ville spart?) på varer han eller hun ikke har bruk for. Dette er i beste fall en kraftig nedvurdering og umyndiggjøring av de samme mennesker som har gitt politikerne sine stemmer ved valgurnene. Andre regimer i andre land har delt Orheims forestillinger om reklame og markedsføring, men ligger nå på ideologienes skraphaug

Vi tror ikke at en reklameavgift vil gi de ønskede resultater i form av redusert kjøpepress eller bedret forbruker«opplæring». Vi bør huske at avgifter som pålegges næringslivet, dessverre gir direkte utslag i prisene på varer og tjenester. Til syvende og sist er det jo alltid forbrukeren som må betale avgiftene, og vi trodde at vareprisene allerede er høye nok som de er?

Det generelle kjøpepresset er jo det regjeringsbærende parti allerede i god gang med å dempe gjennom sin rentepolitikk?

Anfo, AnnonsørforeningenDirektør Bjørn Hauge

nyheter