Nyheter

Distriktsfiendtlig lov

Åpent brev til barne- og familieministeren og næringsministeren

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 03.02.2002 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Jeg registrerer at loven om åpningstider for utsalgssteder (åpningstidsloven) skal endres, og i den anledning så vil jeg gjerne komme med noen betraktninger og innspill i saken.

Som du forstår er jeg svært interessert i distrikts-tenkningen til våre politikere, også virkningen av lov om åpningstider.Argumentene for at loven bør fjernes eller i det minste gis anledning for dispensasjon i distrikts-Norge følger herved:Vår familie har drevet landhandel i Lyngen siden 1867. Gjennom skiftende tider har vi vært nødt til å tilpasse driften markedet og dagens virkelighet. Historisk sett har vår forretning hatt meget varierte åpningstider med åpent fra morgen til sent kveld, hverdager som helligdager.Butikken er et knutepunkt i Lyngen-distriktet og har en viktig funksjon for kommunens befolkning og turisttrafikken som passerer forbi på vei til/fra Nordkapp, følgelig er det helt påkrevd med søndags- og kveldsåpent.

Da Brustad-bua ble født og ny Lov om åpningstider for utsalgssteder (åpningstidsloven) ble vedtatt, hadde vi valget om å stenge på ukedager etter kl. 2100, 1800 lørdager og holde helt stengt på søndager.Det sier seg selv at i utkant-områder er det ikke økonomisk grunnlag for å etablere Brustad-buer på 150 kvm. Disse buene kan selge de samme varer som vår forretning, men er unntatt fra lov om åpningstider. Vår butikk er tilfeldigvis over 150 kvm og rammes av loven.Brustad-buene på 150 kvm kan ha åpent døgnet rundt alle dager i året for å selge sine dagligvarer, disse butikkene finner en på større steder, helst i byer med stort kundegrunnlag. På mindre steder hvor kundegrunnlaget er svakt, altså i distrikts-Norge, finner vi gjerne én eller to butikker, som verken har økonomi eller kundegrunnlag for å kunne tilpasse seg loven. Resultatet er at en må stenge eller bli lovbryter. De fleste ønsker selvfølgelig ikke å komme på kant med loven.Men: Hvilken samfunnsfunksjon har en distrikts-butikk på «landet»?Jeg kan ta for meg vår egen forretning:Butikken drives som en landhandel og har de fleste varer som dagligvarer, glass/kjøkkentøy, papirvarer, bensinstasjon, tankanlegg for fiskebåter, stedets eneste medisinutsalg, post i butikk, venterom for reisende (taxi, buss, båt og ferje), utsalgssted for camping osv.

Som du ser, så fungerer butikken som en serviceinstitusjon i bygda, derfor er det umulig å sette opp en vegg på 150 kvm, det er rett og slett ikke gjennomførbart. Resultatet er at butikken må stenge og bygda er taperen. Driftsgrunnlag for nye 150 kvms butikker finnes ikke.I byene går Brustad-buene svært godt og kundene har et døgnet-rundt butikktilbud (ikke underlagt loven).

Konklusjonen blir derfor:På større steder og i byer kan Brustad-buene tilpasse seg loven og har et økonomisk grunnlag for dette. På landsbygda hvor en kjemper mot avfolkning og nedleggelse av butikker, har vi ikke økonomi og kundegrunnlag for tilpasning ved etablering av Brustad-buer. Konsekvensen er handelslekkasje og i verste fall nedleggelser.

Det aller beste er jo: Vekk med loven, men i verste fall et kompromiss hvor butikker i distriktet ikke skal være underlagt 150 kvm-grensen.Kan det lages en løsning med distriktsvennligsprofil i den nye loven?Det vil være god distriktspolitikk.

Håper å høre fra deg og imøteser gjerne kommentarer til mine synspunkter.

Ola Giæver jr

nyheter