Nyheter

Fiske-hysj-hysj

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 27.04.2008 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Norske Sjømatbedrifters Landsforening vil ikke fortelle hvor fersk fisken er. NSL sier nei til Fiskeridepartementets ønske om å innføre merking av fersk fisk med fangstdato (se side 16). Med motviljen mot å informere forbrukerne, melder NSL seg i virkeligheten helt ut av debatten. Sjømatbedriftenes kunder kommer før eller senere til å kreve datomerking, og da blir det opp til hvert enkelt NSL-medlem å ta en avgjørelse: datomerking eller kundeflukt.

Poengene som NSL kommer med, er til dels gode - det er bare konklusjonen som blir feil. Det er helt klart at hvis fisken er merket med hvilken dato den er dratt opp av sjøen, er det fare for at kunnskapsløse forbrukere ikke vil kjøpe fullgod fisk fordi de tror at den er for gammel. Men å bruke det til å trekke den konklusjonen at datoen

MED MENING

ikke bør oppgis, blir som å si at det er like greit å la være å oppgi fettprosenten i smør fordi kundene kan komme til å tro at de legger på seg av det.

Da er det bedre å være bevisst på denne risikoen og benytte anledningen til å lære kunden at fisken kan være god selv om den ikke dukker opp i fiskedisken i Kristiansand samme dag som den er dratt opp av Barentshavet. Faktisk vil datomerkingen gjøre det lettere for kunden å forstå hvor lenge fisken holder seg god. I dag bedrives det en god del ordakrobatikk i norske fiskedisker, blant ansatte som prøver å ro seg unna spørsmål om hvor gammel fisken er. Både for medarbeiderne og kundene er det mye bedre hvis de faktisk får vite svaret.

NSL påpeker at det er viktigere at fisken er lagret ved riktig temperatur enn hvor mange dager gammel den er. Men hvis først handelen og kundene får vite hvor gammel fisken er, kan de saktens sørge for at den lagres riktig. Det er langt enklere for en dagligvarekjede å si at «all torsken vår skal frem til disken gjennom en ubrutt kjølekjede med maksimalt pluss 1 grad» og forvisse seg om at de faktisk blir slik, enn å si at «alle medarbeiderne i fiskediskene skal kunne ta opp hver enkelt fisk og si om den er god» og etterprøve at det blir riktig hver gang. Etterhvert som handelen blir flinkere til å stille krav og fiskeindustrien strukturerer seg i større bedrifter, kommer temperaturkravene til å bli tydeligere og gjennomføringen til å bli bedre.

Forbrukere og medier kommer til å fortsette fokuseringen på kvalitet i fiskedisken. Det er bare et tidsspørsmål før datomerking blir et krav. Da hjelper det lite at NSL er uenige. Den siste aktøren i norsk dagligvarebransje som bekjente seg til hemmelighold som prinsipp, var Lidl. Vi vet hvordan dét gikk.

nyheter