Nyheter

Frihet og ansvar

Jeg har på mange måter stor respekt for helseminister Høybråten. Selv om han åpenbart går seg fast i en del fordommer, forsøker han å være en ærlig idealist. Han stiller krav til oss alle om å ta ansvar som samfunnsborgere og som individer for eget liv i tråd med det gamle idealet om «gagns menneske og gode samfunnsborgarar». Det er det for lite av i dagens samfunn.

Publisert Sist oppdatert

Han lykkes også godt på mange områder. Han har for eksempel bidratt sterkt til å inspirere nordmenn til å slutte å røyke. Men han har samtidig gått over streken i sin kampanje mot tobakksindustrien ved å insinuere at den ikke er redelig og lovlydig. Høyesterett har fastslått at industrien er redelig og at den enkelte røyker selv bærer ansvaret for sitt valg. Noe av Høybråtens problem er at han ikke i tilstrekkelig grad makter å akseptere at vi lever i et fritt samfunn hvor mennesker tar beslutninger fritt og på eget ansvar.

Helsemyndighetene kommer til å møte denne utfordringen i en rekke saker. Nå står man overfor forslaget, i første omgang fra et medisinsk ekspertpanel, om å innføre reklameforbud for alle former for usunne mat- og drikkevarer. Vi registrerer at det er et samfunnsproblem at befolkningen blir stadig mer overvektig og i dårligere fysisk form. Ikke minst gjelder dette barn og unge. På overflaten er problemet enkelt, for mye og gal mat og drikke og manglende mosjon. Dypere sett er det mer komplisert og krever bred analyse av menneskets natur og samfunnets utvikling.

Det er skuffende å registrere hvor snevert såkalt medisinsk ekspertise tenker, i alle fall i dette tilfelle. På hvilken måte skulle reklameforbud bidra til å avhjelpe problemet? Resonnementet må være at når det ikke annonseres for produktene, vil publikum glemme dem og slutte å spise/drikke dem. Dermed blir problemet løst og folks helsetilstand vil automatisk bli bedre?Slik fungerer det ikke i virkelighetens verden. Det er i det lange løp forbrukernes ønsker og behov som styrer utviklingen. Leverandører og handel byr fram det forbrukerne vil ha så godt de kan. Går du inn i en dagligvarebutikk, vil du finne et bredt utvalg av for eksempel drikkevarer som spenner fra de sukkerrikeste drikker via lavkalorivarianter og sukkerfrie leskedrikker til rent vann. De står der alle sammen og det er forbrukeren som velger.

Hvis ekspertene nå skal gripe inn og styre forbrukernes handlemønster gjennom en «sunnhetsklassifisering» av mat- og drikkevarer, ser vi for oss en virkelig krevende og tilfeldig grenseoppgang: Hvilke bakervarer ? fra sammalt spelt til delfiakake ? er sunne og usunne?og hvor går grensen? Er de forskjellige brusvariantene mer usunne enn saft? Er en hamburger mer usunn enn en kjøttkake, hva med ulike spisefett?

Det er akkurat nå gjennomført en bred undersøkelse om folks mat- og drikkevaner (TNS Gallup). Der svarte hele 22 % at de i løpet av siste år har lagt om til sunnere spisevaner. 16 % innrømmet at de nok spiser enda mer usunt. Man kan utlede mye av slike tall. Blant annet forteller de at folk så absolutt er fullt ut klar over hva som er sunn og hva som er usunn kost. En annen sak er at næringsbehov og tålegrenser er svært individuelt og varierer i forhold til en lang rekke andre livsstilvalg som forbrukeren gjør. Undersøkelsen viser en annen viktig ting: Generell opplysning og påvirkning har gjort forbrukerne oppmerksom på utfordringen som ligger i valg av livsstil. Forbrukerne forholder seg til ut utfordringen og arbeider med å etablere et ansvarlig kostholdt. Dette foregår som resultat av informasjon og helt frivillige valg uten straff og forbud.

Det er fristende å vise til forbudet mot tobakksreklame. Det har ikke bidratt til å redusere røyking. Nå tretti år etter forbudet skjer det imidlertid en positiv utvikling i folks røykevaner som følge av kunnskap, informasjon og enkeltmenneskers ansvarlige valg om å slutte.Vi vet også at forbudstiden i forhold til alkohol i USA, Norge og mange andre europeiske land bidro til å forsterke alkoholproblemene i samfunnet, ikke redusere dem. Nå når det gis stadig bedre tilgang til legal alkohol, er helgefylla, smugling og heimebrent sterkt på retur som resultat av at alminnelige mennesker tar ansvar for egne handlinger.

Vi trenger absolutt debatt om livsstil, kosthold, mosjon og helse. Statsråders, myndigheters og andres frimodige ytringer er selvsagt viktige bidrag til en slik debatt. Vi må imidlertid holde fast på ytringsfriheten, også kommersiell ytringsfrihet under ansvar. Og vi må holde fast ved fritt forbrukervalg og individets frihet under ansvar. Glem forbud mot reklame. Glem offentlig sunnhetsgradering av mat. Gi informasjon. Husk at folk ikke er dumme.

Powered by Labrador CMS