Frontalangrep mot snus

Folkehelseinstituttet (FHI) advarer i dag om det de kaller en snusepidemi blant unge som kan gi kreft, diabetes, dødfødsler og hjertedød. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har instituttet sammenstilt eksisterende forskning på området, og konkluderer i rapporten «Helserisiko ved bruk av snus» med at det finnes sterk dokumentasjon for at snus øker risikoen for ulike typer kreft, spesielt i bukspyttkjertelen, matrøret og munnhulen, men også i mage og tarm.

Dette er påstander man ikke har funnet tilstrekkelig dokumentasjon for i EU, noe som førte til at kreftadvarselen på snusboksene forsvant for noen år siden. FHI mener derimot at kreftrisikoen er godt nok dokumentert, og at det ikke er grunn til å hevde at svensk snus er bedre enn annen snus i denne sammenheng.

– Det tar lang tid å utvikle disse helseskadene. Det er først nå vi begynner å se virkningen av det, og vi vil se det i årene fremover, sier FHI-direktør Camilla Stoltenberg til NRK. Hun etterlyser mer forsking på området, og mener det haster å opplyse folk bedre om helsefaren ved snusing.

Hos Skandinavias ledende snusprodusent, Swedish Match, er de mildt sagt forundret over flere av påstandene i rapporten.

– Swedish Match følger tett med på all forsking om snus. Vi har ikke rukket å lese hele rapporten fra Folkehelseinstituttet ennå, men registrerer at FHI bruker mye av det samme materialet som andre forskningsmiljøer har gjort, og ender opp med ulike konklusjoner, sier kommunikasjonssjef Nils Erlimo i Swedish Match til Handelsbladet.

– Ett eksempel er EU som på vitenskapelig grunnlag tok vekk kreftadvarselen fra snusboksen. Svenske menn har snust i over 150 år og har de laveste kreftforekomstene av alle menn i Europa. Svenske Socialstyrelsen konstaterer at snus er mindre skadelig enn inaktivitet, alkohol, usunn mat, og selvfølgelig mye mindre skadelig enn sigaretter, sier Erlimo.

På det siste punktet får han støtte fra forskingsleder Karl Erik Lund ved Statens institutt for rusmiddelforsking (Sirus). Ifølge forskeren er 80 prosent av snusbrukerne tidligere røykere eller røykere som prøver å stumpe røyken, eller ungdom som ellers ville ha begynt med sigaretter.

– Det er mye bedre at de brukar snus enn at de røyker. Snus er vesentlig mindre risikofylt enn det er å røyke sigaretter, sier Lund til NRK.

Sirus kunne så sent som i går fortelle i en fersk rapport at snus er det mest brukte hjelpemiddelet for å stumpe røyken, og dessuten det mest effektive.

Ifølge FHIs rapport snuser hver tredje mann og hver fjerde kvinne i aldersgruppen 16–24 år daglig eller av og til. – Den kraftige økningen i snusbruken blant ungdom og unge voksne i Norge kan nærmest karakteriseres som en epidemi. Og det er ingenting som tyder på at økningen vil stoppe opp, sier assisterende direktør Jan Alexander ved Folkehelseinstituttet, som har ledet arbeidet med «Helserisiko ved bruk av snus».

Karl Erik Lund ved Sirus mener imidlertid det er feil å kalle utviklingen i snusbruken for en epidemi. Han mener å se klare tegn til at snustrenden har roet seg, spesielt blant menn. For kvinner tror han snusbruken vil fortsette å øke en stund fremover.