Nyheter

Grensehandel

Til tross for landbrukspolitikken som føres i dag med tilskudds- og støtteordninger inklusive skjermingsstøtten på til sammen 19,6 milliarder kroner (OECD-tall) til landbruket, mister Norge anslagsvis 3000 bønder i året.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 06.01.2003 - 23:00 Sist oppdatert 20.04.2022 - 14:38

Vi har de høyeste statlige overføringer i Europa sammen med et par andre land, de høyeste prisene i butikkene samtidig som vi har mange bønder som er misfornøyd med utviklingen i landbruket. Landbrukspolitikken gir heller ingen svar på hvordan man skal utvikle et mer robust landbruk som kan overleve i den økte konkurransen vi vet vil komme lenger frem.Til tross for den økonomiske politikken som føres, valfarter stadig flere nordmenn over grensen til Sverige for å handle. Det dreier seg ikke bare om mat- og husholdningsvarer, men motorkjøretøyer, byggevarer, hvitevarer og mye mye mer. Sveriges eksportråd melder at det vil legges igjen 10 milliarder kroner i grensehandelen med nabolandet i 2002. Resultatene på norsk side har vi sett lenge. En rekke virksomheter i grenseområdet innenfor handels- og servicenæringen er lagt ned. Det utvikles et mer grovmasket butikknett, fordi blant annet nærbutikkene forsvinner. De betydelige prisforskjellene gjør at særlig norske lavinntektsgrupper som minstepensjonister og en del barnefamilier handler over grensen fordi de bedrer sin levestandard. Andre reiser fordi det er eneste måten å protestere mot den norske avgifts- og landbrukspolitikken.

Fremskrittspartiet har lenge fremmet forslag i Stortinget om å endre landbrukspolitikken. Vi vet alle at norske klimatiske forhold gjør landbruksproduksjonen dyrere enn i en del andre land. Men blir prisforskjellene mellom nabolandene og Norge for store, betyr det økt grensehandel. Vårt poeng er at vi må unngå dette gjennom å gjøre produksjonen mer rasjonell og effektiv. Vi kan ikke lenger la være å fokusere på et kostbart og uhensiktsmessig reguleringssystem som gjør at både bonde, foredlingsindustri, handel og forbruker taper. Konkurransetilsynet sier det klinkende klart at de norske reguleringsordningene gjør at innenlands salgsvolum blir mindre og prisene høyere enn hva som ellers hadde vært tilfellet. Gjennom å la landbruket omfattes av konkurranselovgivningen, så vil det, selv om vi beholder importvernet, være mulig å få til lavere matvarepriser med våre vanskelige klimatiske forhold. Tiden er overmoden for en ny landbrukspolitikk dersom næringen skal overleve.

Fremskrittspartiet fremmer hvert eneste år forslag om en egen grensehandelspakke, med reduserte avgifter på tobakk og alkohol til svensk nivå, reduserte bilavgifter m.v., men vi blir stemt ned av stortingsflertallet. Våre forslag til omlegging av landbrukspolitikken for å få en mer rasjonell produksjon, blir også nedstemt. Hadde vi fått flertall for betydelige avgiftslettelser ville blant annet handels- og servicenæringen fått langt bedre rammevilkår. Da kunne aktørene brettet opp skjorteermene og vunnet frem i konkurransen med svenskene.

Det politiske flertall har gjennom vedtak bevist at det ikke vil gå inn for særlige avgiftslettelser på lekkasjefølsomme varer, noe som virkelig monner. De støtter heller ikke en omlegging av landbrukspolitikken. Derfor tror jeg at det eneste som kan få flertallet til å endre sitt syn, er at svenskehandelen antar nye dimensjoner. Da kanskje det politiske flertallet vil forstå alvoret. Det har politikerne i Sverige, Danmark og Finland forstått for lenge siden og tatt helt nødvendige grep for å få egne innbyggere til å handle i eget land.

nyheter