Nyheter

Hvem gjør Norge billigere?

I forrige artikkel i dette bladet pekte jeg på at forbrukernes holdninger til norske matpriser kanskje kommer best til uttrykk gjennom den akselererende grensehandelen i Sverige. Iflg. tall fra Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon har den økt med 53% i løpet av første halvår. Kjøtt, alkohol og tobakk er de typiske grensehandelsvarene.

Publisert

På sikt er det grunn til å tro at EUs Agenda 2000 fører til enda lavere matvarepriser i Europa, inklusive våre naboland Danmark og Sverige. Den pågående WTO-runden vil dessuten høyst trolig gi nye utfordringer for landbruket og den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien, gjennom krav til reduserte statlige overføringer og lavere tollsatser på import av landbruksprodukter. Samlet sett viser dette hva forbrukerne både nasjonalt og internasjonalt faktisk krever. Reduserte matpriser er derfor en nødvendig forutsetning for at vi skal ha et mest mulig forbrukerrettet og konkurransedyktig norsk landbruk i framtida.

Fra statens side mener jeg vi nå har lagt et godt grunnlag for å få ned matprisene. Gjennom behandling av en landbrukspolitisk melding og jordbruksoppgjøret vedtok Stortinget i vår en reduksjon i målprisene (maksimalpris til bonden). Inntektssvikten skal kompenseres gjennom et ekstra skattefradrag.

Men som Aftenposten skriver i en lederartikkel den 13. september: ? Det er ingen grunn til å avspise norske bønder med lågere produsentpriser hvis det ikke fører til lågere priser i butikkene. Det er heller ikke noen grunn til at forbrukerne skal finne seg i at så vel bønder som slakterier gjennomfører betydelige prisreduksjoner uten at dette gjenspeiles i butikkene.

Dette er jeg selvfølgelig enig i, og det er bakgrunnen for at jeg har invitert alle aktørene til en dugnad for å få ned prisene. På et møte i mai der det deltok representanter for både engros- og foredlingsleddet og dagligvarekjedene var det samstemmighet om at alle parter måtte bidra med sitt for å få ned matprisene.

Vi er nå i ferd med å bygge opp systemer som kan gi oss løpende oversikter over prisutviklingen i de ulike ledd. En første rapport som ble presentert av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning den 13. september setter søkelyset på foredlingsleddet og dagligvarehandelen: Rapporten viser at mens så vel produsentprisen som engrosprisen har gått ned, holder prisen seg oppe i butikkene. Dette gjelder særlig for storfe- og svinekjøtt det siste året. En undersøkelse som ble presentert av Statens institutt for forbruksforskning samme dag viser tilsvarende tendens: I årene etter 1996 har detaljistenes andel av matprisen økt.

I fall dette er det riktige bildet, har ikke foredlings- og dagligvarebransjen bidratt til å gjøre Norge billigere, til tross for at bonden har gjort sin del av jobben. Fra min side vil jeg derfor følge utviklingen videre nøye, og be om innsyn i dagligvarekjedenes prisfastsettelser. Dersom de ikke har noe å skjule, regner jeg med at de ikke har noe imot å åpne sine bøker. Vi har en sterk interesse av å vite hvor i systemet fortjenesten ligger. Dette er en sak vi vil til bunns i!

Powered by Labrador CMS