Overspising i jula er en klassiker, her ligger skuespiller Ernst Diesen på sofaen under julens matorgie i 1956. Foto: Sv. A. Børretzen/Kaare Nymark, Aktuell/NTB scanpix

Nyheter

Julematlag blir fort mageubehag

Apotekene opplyser at de har en mangedobling i salget av produkter mot halsbrann i november og desember. Det er også stor pågang av folk som søker råd for julematrelaterte mageplager.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 14.12.2015 - 09:38 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Stavanger (NTB): I julemattiden fungerer ofte farmasøytene på apotekene som lavterskeltilbud og første rådgiver for oppblåsthet, forstoppelse og sure oppstøt.

– De fleste har lette, forbigående plager, eller de har hatt det i tidligere år og vet av erfaring at dette kan oppstå når de kaster innpå ribbe og julepølse, sier fagredaktør Eirik Berteig Rustan i Apotek1 til NTB

Fet mat, gjerne i store mengder og i kombinasjon med alkohol og kaffe, er en gjenganger.

Rustan peker ut to retninger for å unngå mageproblemer:

– Finn først ut hva man reagerer på. Deretter må man vurdere om man bør unngå det man reagerer på, eller om man vil prøve å forebygge.

Forventet fråtsing

Hovedutfordringen er mengden mettet fett fra kjøtt- og meieriprodukter. Fett fordøyes saktere. Uten nok fiber kan fettrik mat gi forstoppelse.

Det trengs også mye magesyre for å bryte ned fettet, og ved store mengder fett og full mage er det lett å få sure oppstøt og halsbrann.

Klinisk ernæringsfysiolog Kristine Møller ved Lovisenberg Diakonale Sykehus mener det er vanskelig å avstå helt fra problemmaten:

– Flere har nok en idé om hva man burde holde seg unna, men så er det så fristende, det er sosialt akseptert, til og med forventet, å fråtse litt ekstra i julen. Mye av dette er mat man bare spiser en gang i året, da er det vanskelig å la være, sier hun.

Rustan påpeker at det finnes mange forskjellige midler man kan prøve:

– Noen virker syrenøytraliserende, mens andre danner en skumbarriere mot sure oppstøt. Disse kan enten brukes alene, eller kombineres med syrehemmende midler som kan tas litt på forhånd for å forebygge plager.

Moderasjon

Mettet fett er verstingen i jula, men også tilbehør, som surkål, rødkål, kålrabistappe og rosenkål, har potensial for å skape vondt i magen:

– Velg litt mer svisker og epler til ribba, hvis du vet at du er sårbar for kål. Lag rotmos av selleri, søtpotet eller gulrot, hvis du reagerer på kålrabistappe. Bruk andre grønne grønnsaker, som aspargesbønner, hvis rosenkål skaper krøll, sier Møller.

Både ernæringsfysiologer og farmasøyter trekker fram moderasjon som et nøkkelord:

– Spis saktere og forsyn deg med litt mindre. Julefeiringen legger godt til rette for å sitte lenge ved bordet, så lytt til dem rundt deg og nyt en bit om gangen. Husk også at på en julematbuffé er det mange gode fiskeretter, som gravlaks, sild og røykelaks. Dropp de fete kjøttrettene av og til, sier Møller.

Prompblematisk

Også tarmgass kan bli en del av ubehaget knyttet til julemat. Vi promper i snitt 14 ganger om dagen. Til vanlig dreier det seg om luft som er svelget og luktfri.

Men julemattyper som egg og kjøtt er rike på sulfat og lukter ille, og kål har også dårlig rykte. Mange reagerer på stanken fra meieriprodukter, som ost, melk, fløte og rømme, enten det kommer som dårlig ånde eller ut den andre veien.

Treg mage kan forsterke prompelukt, i tillegg til at det kan være smertefullt å ha luft i magen over tid. Gleden over utslipp kan være kortvarig når du innser at stanken du slipper ut, har endret ansiktsuttrykkene til alle i nærheten.

– Bruk fridagene i julen til å komme deg ut i frisk luft. Å gå en tur fører til at trege mager kommer i gang, man kan kvitte seg med litt luft uten å bekymre seg for omgivelsene, og humøret bedres betraktelig, tipser klinisk ernæringsfysiolog Hilde Gudem hos Aleris. (©NTB)

nyheter