Nyheter

Klima igjen

På et møte med Ica og Norgesgruppen i dag orienterte tilsynet om at innkjøpsavtalen mellom Coop og Rema 1000 blir en del av vurderingsgrunnlaget. Avgjørelsen utsettes dermed med nesten to måneder.

Publisert Sist oppdatert

« K l im a » ble kåret til årets ord i fjor, og 2008 har startet i samme spor. Ifølge Dagsavisen går nå forbrukerstatsråd Manuela Ramin-Osmundsen igang med å vurdere hvordan en ordning med klimamerking av blant annet maten kan gjennomføres i Norge.

I s p ø r s m å l e t om karbonmerking har ting gått uvanlig raskt. Når nye trender inntar en bransje, tar det vanligvis noen år fra norsk fagpresse skriver om den internasjonale utviklingen og til den faktisk når Norge. Enda lenger pleier det å gå før toppolitikerne reagerer på det som skjer. Men i denne saken gikk det mindre enn et år fra Handelsbladet FK første gang fortalte om britiske Tescos ønske om å karbonmerke varene i hyllene sine, til merkingen ble en konkret sak for den norske regjeringen. Den norske dagligvarebransjen er godt igang allerede. Ica-konsernet var først ute, med å analysere klimapåvirkningen for minst 100 egne merkevarer. Kjøttindustrien har holdt seminar og fått vite at det blir industrien som får ansvaret for eventuell merking. Og på denne siden av nyttår har Norgesgruppen gått med i partnerskapet Klimagevinst. Arbeidet for å omdanne 1,2 millioner tonn våtmat som nordmenn kaster årlig (og ikke 1,2 tonn, som mediene skrev i forbindelse med lanseringen), til biobrensel, er et spennende initiativ.

D e t v a n s k e l ig s t e med klimamerkingen blir selve regnestykket. Når begynner man å måle, og hva skal måles? Hvordan kan tallet ta hensyn til alt fra fôrproduksjonen og oppvarmingen i fjøset til transporten ut til butikken? Her er det viktig å høre på andre. All kompetanse finnes ikke i Norge. Det er bedre å rådføre seg med dem som har kommet lenger, enn å finne opp kruttet på nytt. Det er også en fordel om fremtidig klimamerking kan utformes etter internasjonale standarder, i stedet for å bli forskjellig fra land til land. I så måte er det bra at Manuela Ramin-Osmundsen sier så klart fra at hun vil snakke med britiske og svenske myndigheter.

D a g l ig v a r e b r a n s j e n bør utnytte samarbeidet som allerede finnes, til å komme opp med gode løsninger. Det vil alltid være i bransjens interesse å finne frem på egenhånd til ordninger som fungerer. Klimamerking bør være et åpenbart satsingsområde for en organisasjon som ECR, i Norge og internasjonalt.

Powered by Labrador CMS