Nyheter
Konkurranse og mangfold
I sin gjeste- kommentar i Ukeavisen nr 6 imøtegår Steinar B. Kringlebotten i Norges Colonialgrossisters Forbund min kommentar-artikkel i nr. 4, der jeg gjorde meg noen tanker om veien videre for norsk matvarebransje. Kringlebotten mener at jeg i denne sammenhengen er for ensidig opptatt av dagligvarebransjen, og at jeg ikke er opptatt av virksom konkurranse. Begge deler er grunnleggende feil, og jeg vil gjerne få utdype hvorfor:
Når jeg i forrige kommentar valgte konsentrerte meg om dagligvarebransjens rolle og utfordringer må ikke det tolkes dithen at jeg ikke har øye for andre aktører; Så vel produsentene som foredlingsleddet har selvfølgelig helt sentrale roller og ansvar for hvordan norsk matvarebransje vil utvikle seg. Jeg ser ingen hensikt å i skifte sol og måne mellom disse, ? eller sette de opp mot hverandre. Alle har sin plass og ansvar for utviklingen.
Jeg er genuint opptatt av bonden som selvstendig næringsdrivende. ? Som en som kan forholde seg til et marked og kan kunsten å livnære seg av et regnskap. I et Norge som i langt sterkere grad enn mange andre land er befolket med lønnsmottakere, er nettopp bøndene en av de få større gruppene som fortsatt har noe av kremmergenet i seg. Men jeg har ingen problemer med å se at vi har hatt en utvikling som har gått feil vei. Vår Herre har gjort norske gardsbruk små. Det er det lite vi kan få gjort med. Men samtidig har landbrukspolitikken gjennom de siste ti-årene kanskje også virket til å gjøre bøndene «små». ? Og den som gjør folk små, kan ikke vente seg noe stort. Kanskje vi har avlet bort for mye av kremmergenet?
Dette er temaer jeg som landbruksminister vil ta fatt i. Vi har allerede sendt ut til høring forslag til nytt regelverk for produksjonstilskudd i jordbruket. Forslaget innebærer en vesentlig forenkling av nåværende regelverk ved at 10 eksisterende forskrifter samordnes til én. Samtidig foreslår vi å gi bøndene større adgang til å organisere næringsvirksomheten sin slik de finner det mest hensiktsmessig; De vil få større anledning til samarbeid, dannelse av aksjeselskaper og andre typer driftsselskaper m.v. Vi er videre i ferd med å gjennomgå skatte- og avgiftsreglene for landbruket, og vi arbeider med en handlingsplan som skal gjøre det lettere for de som ønsker å starte opp mindre næringsmiddelbedrifter. Statens bidrag for å framelske et større mangfold og særpreg i matproduksjonen er etableringen av et verdiskapingsprogram som skal være en støtte for de som prøver seg på nye veier og produkter inne matsektoren. Etablering av en offentlig merkeordning som skal beskytte lokal produksjon bygd på tradisjon og matkultur, er et tiltak i samme klassen. I første fase av verdiskapingsprogrammet har vi konsentrert oss om å skaffe finansiering til gode prosjekter som kan bane vei og være eksempler for andre som ser muligheter for økt verdiskaping i norsk landbruk.
Så langt bonden og produsenten. Med hensyn til foredlingsleddet er det rimelig grad av konkurranse for de fleste landbruksprodukter. Unntaket har vært mjølk og mjølkeprodukter, der Tine har vært enerådende. De siste årene har det imidlertid også her kommet inn et par nye aktører; Q-meieriene og Synnøve Finden. Fra Landbruksdepartementets side har vi ønsket disse velkommen, og dels har vi hatt rollen som fødselshjelpere. Det er mitt håp og ønske at den nye konkurranse-situasjonen på mjølkemarkedet skal gi oss et bredere og mer variert produktspekter. Det har dessverre i liten grad skjedd så langt.
Når jeg i min forrige kommentar valgte å trekke fram det jeg opplever som gode og framtidsrettede eksempler på fullsortimentsbutikker, betyr ikke det at jeg ikke ser noen plass for lavprisbutikkene. Mitt poeng er vi skal ha begge deler, men at det er ikke på lavpris-siden utfordringene pr. i dag er størst. Norsk dagligvarebransje er pr. i dag ganske så dominert av kjeder med hovedfokus på pris. Er det dette bildet vi ønsker oss også i framtida? Jeg tror og håper ikke det.
Kringlebotten viser i sin kommentar til undersøkelser der 70% av folket sier at pris er det viktigste ved maten. Men både denne og andre undersøkelser viser samtidig at det er en ganske stor prosent som setter utvalg, kvalitet, mangfold osv like høyt som lav pris. Det er et stort ? og etter min følelse økende ? marked som er villig til å bruke mer penger på mat. Det er gjort beregninger som viser at kjøpekraften i Norge vil øke 70 % i løpet av de neste par ti-årene. Vil dette kun bli tatt ut i form av enda flere biler, hus og båter? Jeg tror ikke det. Min spådom er at en vesentlig del vil knytte seg til økt livskvalitet i form av kultur, reising, samvær, opplevelser osv. Her ser jeg et stort marked for mat og andre landbruksrelaterte produkter. Utfordringen er å spille på lag med de forbrukerne som har lyst til å gjøre noe mer ut av maten enn bare kalorier. Det er mye tale om en vekselvirkning der vi får de kundene vi bidrar til å oppdra. Derfor tror jeg framtida ligger vel så mye i den velassorterte og spennende fullsortimentsbutikken som i lavpriskjedene. Dette er utfordringer jeg som landbruksminister ønsker å ta grep på. Det vil både undre og skuffe meg dersom dagligvarebransjen velger å se bort ifra de muligheter som ligger her.