Lite utvalg - store konsekvens

Med unntak av forslaget om å fjerne den populære taxfreekvoten, har ikke forslagene skapt de store overskriftene. Dette til tross, forslagene fra utvalget kan få dramatiske konsekvenser for Norge. Utvalget har gått gjennom en rekke norske særavgifter, og foreslått til dels betydelige endringer. Det som naturlig nok ligger vårt hjerte nærmest, er forslagene som berører de norskbaserte bryggeriene i landet. Og på det punktet kommer utvalget med forslag som vil gi alvorlige konsekvenser. Utvalget har foreslått en 10-prosents økning i alkoholavgiften og å fjerne avgiften på engangsemballasje. Begge disse forslagene vil ha store, negative konsekvenser for den regionalt baserte norske bryggerinæringen.

Emballasjeavgiften er en miljøavgift som er ilagt engangsflasker og bokser, som ikke bringes tilbake til bryggeriene for gjenbruk. Hensikten med avgiften er å sikre at en betydelig andel av drikkevareemballasjen ombrukes i stedet for at materialet går til gjenvinning, til forbrenning eller til deponi. Ved ombruk blir tomflaskene fraktet tilbake til bryggeriene for vasking og ny påfylling, og som en konsekvens av dette er det lønnsomt å ha regional produksjon nær markedene. Dersom avgiften fjernes, vil boksøl og brus tappet på engangs plastflasker bli helt dominerende. I løpet av kort tid vil de kjente brus- og ølflaskene og dagens retursystem forsvinne.

Overgang til engangsemballasje vil kreve tunge investeringer, noe de minste regionale bryggeriene neppe bil være i stand til å gjennomføre. Konsekvensen vil bli at vi står igjen med noen få, store anlegg og betydelig import fra internasjonale storkonsern. Resultatet blir betydelig lengre transportavstander og en omfattende økning i CO2-utslippene. Dersom utvalgets råd blir fulgt, vil dette alene kunne resultere i et tap på inntil en tredel av arbeidsplassene i næringen og nedleggelse av 5-6 regionale bryggerier. Dette vil naturligvis være dramatisk for særlig den norske delen av bryggerinæringen og de bryggeriansatte, samtidig som verdiskapningen i de berørte regionene vil svekkes til fordel for utenlandske aktører i Norge, Sverige og Danmark.

En 10-prosents økning i alkoholavgiften vil ytterligere forsterke avgiftsforskjellene mellom Norge og våre naboland, for ikke å snakke om

resten av Europa. Sett i sammenheng med den avgiftspolitiske debatten som har vært i Norge de siste årene, går utvalget i stikk motsatt retning. I mange år har norske politikere vurdert hvordan vi skal kunne klare å redusere avgiftsforskjellene mellom Norge og våre naboland, og det har vært et bredt ønske om å følge etter våre naboers avgiftsreduksjoner for å hindre ulovlig omsetning og smugling av alkohol. Hvis avgiftsforskjellene mellom Norge og utlandet blir enda større enn i dag, vil dette stimulere økt grensehandel og samtidig innebære vesentlig risiko for smugling og hjemmebrenning. Flere vil ta risikoen som er forbundet med kriminelle aktiviteter ettersom gevinstpotensialet er betydelig. Beslagstall fra Tollvesenet viset at øl allerede har blitt smuglernes favoritt.

Norske bryggerier er tradisjonsrike kulturbærere og hjørnesteinsbedrifter i en rekke regioner i Norge. Hansa Borg alene har virksomheter i Sarpsborg, Kristiansand, Bergen og Olden. De fleste større norske byer har sine bryggerier som genererer næringsvirksomhet og som innbyggerne i regioner og landsdeler føler tilhørighet til. Dersom bryggerier som CB, Borg, Arendal og Dahls blir tvunget til å innstille, som Tou i Stavanger i 2003, er det ikke bare verdiskapningen som blir borte - arbeidsplasser, kultur og regional tilhørighet forsvinner også.

Den sittende regjering holdt løftene sine fra valgkampen i 2005, da den senere samme høst gjeninnførte grunnavgiften på engangsemballasje som Bondevik II-regjeringen hadde fjernet i revidert budsjett. Vi har vanskelig for å se hva som er annerledes ved dagens situasjon og som rettferdiggjør å fjerne engangsemballasjen, slik særavgiftsutvalget altså konkluderer i sin utredning. Tvert imot er de miljømessige argumentene sterkere enn noen gang. Regjeringen varslet allerede i Soria Moria-erklæringen en gjennomgang av særavgiftssystemet. Utgangspunktet var å vurdere endringer i særavgifter som er til ulempe for norske produksjonsarbeidsplasser, blant annet i konkurranse med import. Avgiftsendringene som nå foreslås lar seg ikke forene med hensynet til norske produksjonsarbeidsplasser. Forslagene fra Særavgiftsutvalget går i helt motsatt retning og innebærer store belastninger for norske bryggerier og bryggeriansatte. Vi har tiltro til at regjeringen viderefører sin politikk på dette området og dermed ser bort fra forslag fra utvalget som vil rasere norske bryggerier og åpne kranene for ulovlig øl.