Nyheter

Matprisene er høye nok

Politisk redaktør Erling Kjekstad i Nationen sliter med å fremheve hvor lite bøndene i Norge tjener. I hans kommentarartikkel på side 2 i avisen 14. juli fremgår det at bøndene blir lovet 17 000 kroner mer neste år. Det tilsvarer ifølge Kjekstad hva Rimi-Hagen får i inntekt på 1 minutt og 8 sekunder. At Stein Erik Hagen ikke lenger har noe med Rimi å gjøre, sjenerer tydeligvis ikke.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 26.08.2007 - 22:00 Sist oppdatert 20.04.2022 - 14:38

En uke senere har samme avis en sides oppslag om «Ja, vi elsker landbruket». Sentio Research har funnet ut at hele 84,4 prosent av befolkningen ønsker å øke landbruksstøtten eller å holde den på dagens nivå (69,6 prosent av Senterpartiets velgere mener bøndene får for lite). Dette medførte sporenstreks en motkommentar av Trygve Hegnar i Kapital. Han mener spørsmålet er om befolkningen, og særlig de unge, ville elsket landbruket hvis de visste at bøndene koster skattebetalerne og forbrukerne cirka 20 milliarder kroner årlig.

Så, 11.august har VG et oppslag under merkelappen «Matkrangelen» som er typisk for deres form for journalistikk. Her fremgår at Norges Bondelag er enig med sin tidligere erkefiende Stein Erik Hagen: Prisen på mat må opp. Denne saltomortale i Bondelagets støtte har sin bakgrunn i at prisene har steget til dels kraftig på internasjonalt handlede matråvarer. Det gjelder særlig meieriprodukter og hvete. Men prisene har økt også for mais, bygg, soyabønner, kaffe og kakao. Hovedårsaker er dårlig vær i flere områder, bruk av korn til fremstilling av biobrensel og økende etterspørsel i nyindustrialiserte land som Kina etter mat med høyt proteininnhold, som kjøtt- og meierivarer, Det er ingen tvil om at norske hjørnesteinsbedrifter som Orkla og Rieber & Søn rammes av høyere priser på importerte råvarer. Inndekningen av dette går inn i de normale kommersielle forhandlinger mellom dagligvareindustriens bedrifter og bedriftene i dagligvarehandelen. At enkelte i medienes verden rutinemessig fremstiller dette som en krangel,

må vi tydeligvis venne oss til. Norsk matproduksjon av meierivarer, korn, kjøtt og frukt og grønt er beskyttet av et tårnhøyt importvern, slik at det ikke er markedsgrunnlag for økte priser for disse produktene. Tvert om bør de store produsentene som Tine og Nortura øke sin effektivitet, slik at disse matprisene til forbruker kan gå ned.

Midt i august ble den siste statistikken fra Eurostat offentliggjort og viste at Norge har de høyeste matprisene i Skandinavia og nest de høyeste av 37 land i hele Europa. Vi ligger bare etter Island, og betaler mye særlig for melk, egg og ost. Da er det litt for enkelt å vise til at matutgiftene for den norske husholdningen utgjør bare en liten del av det totale budsjettet. Ifølge Skattebetalerforeningen går 54,24 prosent av inntektene for en gjennomsnittlig lønn i Norge med til å betale skatter og avgifter. Det er svært mange forbrukere i Norge som gjerne hadde sett lavere matpriser, noe de viser blant annet ved å handle i lavprisbutikker og gjennom en økende grensehandel. De har lite igjen i pungen og må økonomisere.

Denne dimensjon burde også landbruket ta hensyn til. Departementsråd Per Harald Grue i Landbruks - og matdepartementet uttaler i et sommerintervju at halve Norges befolkning egentlig kan regnes som bønder. Men bøndene er også forbrukere, og burde ha samme interesse som andre av virksom konkurranse og kostnadseffektivitet i foredlingen av landbruksvarer. Crawford Falconer, som er leder for landbruksforhandlingene i WTOs Doha-runde, planlegger to intensive forhandlingsuker i Geneve fra 3. september, rundt sin skisse til kompromiss. Forhandlerne ser lys i tunnelen. Noe mer konkurranse fra importvarer vil gjøre norsk landbruk mer robust og konkurransedyktig på sikt, med et prisnivå som ligger noe nærmere sammenlignbare land.

nyheter