Nyheter
Mediahysteri?
Statsminister Kjell Magne Bondevik hevdet i et foredrag i Den Polytekniske Forening i slutten av april at pressen gjør vel i å tenke mer gjennom om det til tider er jakten på stoff som pirrer folks nysgjerrighet mer enn saksrelaterte forhold, som er drivkraften for journalistikken.
Norsk Presseforbund synes derimot det er positivt for demokratiet at Bondevik er misfornøyd med pressen. Vi for vår del har innen dagligvarebransjen hørt mange kommentarer i samme retning som det regjeringslederen hevder.
Som ivrig leser av dagligvarestoff i norske dagsaviser er det ikke vanskelig å si seg enig i at det som synes å vekke størst interesse hos journalister, er spissformuleringer som ikke alltid er like dekkende for saksinnholdet. Typisk for norsk dagspresse er at når det dukker opp nyheter preget av krise, så er det om å gjøre å bruke mest mulig spalteplass med fetest mulig overskrifter, helst over flere dager, mens det kan være så som så med den langsiktige oppfølgingen.
Et nylig eksempel er oppslagene i den mest sentrale dagspressen nylig under overskrifter som «Full alarm om gift i maten», «Pass deg for denne maten». Årsaken var at det svenske næringsmiddeltilsyn hadde erklært offentlig at det var oppdaget alarmerende nivå av akrylamid i stivelsesrike matvarer varmet opp ved høye temperaturer. Stoffet antas å være kreftfremkallende, og oppslagene førte sikkert til betydelig omsetningssvikt, eksempelvis hos potetgullfabrikantene. Men noen dager etter kom et nytt oppslag «Kreftkrangel om mat» hvor det viser seg at forskerne er uenige om hvor farlige matvarene egentlige er. Både finske og norske forskere hevder at svenskene trekker konklusjonene for tidlig.
Internasjonal dagspresse som Financial Times eller Wall Street Journal har en annen, mer avbalansert og mer kunnskapsrik form for journalistikk. De setter vanligvis hendelsene i en sammenheng over tid og er ikke så raskt ute med nyheten at de ikke først har kryssjekket ulike kilder for å kvalitetssikre det faglige innhold. Dessuten har disse avisene tydeligvis over lenger tid oppmuntret til oppbygging av faglig innsikt innen stabene på de aktuelle felter. Forskjellen er slående, men lite tyder på at de dagsavisene i Norge som ligger lengst fra idealet, er villig til selvkritikk. Det trass i at det beste grunnlag for å være vakthund, burde være at man selv også lar seg underkaste vakthold av andre og er åpen for å motta kritikk.
Trygg mat er et felt hvor vi alle ville være tjent med mindre sensasjonsmakeri og mer faglig tyngde i media. Det er samtidig et område hvor norske aviser utviser spesiell skriveiver ? å dømme etter høyden på klippbunkene. Det kan dreie seg om mat og kjemi (akrylamid, matsminke, PCB, dioxin, plantevernmidler, kvikksølv), mat og mikroorganismer (kugalskap, munn- og klovsyke, svinepest, listeria), hygiene i verdikjeden, kosthold og helse, helsekost, mat i kontakt med emballasje, bestråling etc. etc. Men for leseren å få tak i realiteten i saken er til tider ganske vanskelig når den fremstilles stykkevis og delt over flere dager i store stoffmengder preget av skriveglede og nyhetsjakt.
Andre emner med mindre populistisk preg får nesten ikke omtale i det hele tatt selv om de kan være vel så viktige. For å holde oss til trygg mat, har det nå i mange år vært en drakamp om den fremtidige organisering av det norske mattilsyn. Landbruksdepartementet, som er kjent for på en effektiv måte å fremme bøndenes interesser, har nå fått det som de vil ved at det etableres et nytt tilsyn for all landbasert mat som rapporterer til Landbruksdepartementet. Det skal ikke rapportere til et næringsnøytralt departement og skal heller ikke omfatte sjøbasert mat. Dette er tvert imot hva forbrukerinteressene og handelen ønsket og i strid med utviklingen i EU. Der skjer det en stadig tydeligere frakobling mellom trygg mat-forvaltningen og landbruksinteressene. EU har nylig vedtatt en ny samlende matlov, men i Norge reorganiserer man matforvaltningen først og så kommer arbeidet med ny matlov i etterskudd.