Nyheter

Noen tankekors i dagligvare

I Aftenposten 16. mai er det på økonomisiden en slående overskrift over en omfattende artikkel «Vil bruke makt mot kjedene». Det viser seg å være forbrukerdirektør Per Anders Stalheim som nå ber Konkurransetilsynet bruke sine maktmidler for å hindre mer konsentrasjon i dagligvarebransjen.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 29.05.2000 - 22:00

Foranledningen var artikler i Dagens Næringsliv dagen i forveien som fikk det til å se slik ut at Hakon Gruppen og NorgesGruppen kunne være interessert i å kjøpe opp Rema 1000 etter dennes eventuelle børsnotering ved årsskiftet 2000/2001. Mediene kontaktet prompte en avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet som under store overskrifter ble referert til å si at NorgesGruppen og Ica/Ahold «får ikke kjøpe Rema».

Det kan se ut som om det her har vært et klassisk journalistmåltid preget av en blanding av sensasjon og konflikt som grunnlag for en artikkelserie. Det som er kokt bort underveis, er at Konkurransetilsynet i sin årsrapport fra 1999 stadfester det som er kommet til uttrykk flere ganger i de siste år ? at konkurransen i dagligvarehandelen er tilfredsstillende. Det virker heller ikke som om forbrukerdirektøren har fått med seg dette. Dette element, som trolig er det viktigste i hele saken, er ikke å finne i noen av alle skriveriene. Dessuten er nok situasjonen den at konkurransemyndighetene i OECD-land mer og mer er av den oppfatning at det ikke nødvendigvis er antallet aktører som er bestemmende for om det er virksom konkurranse i et marked, men heller hvordan aktørene oppfører seg.

Et annet interessant fenomen er lederen forleden i Senterpartiets/landbrukets organ Nationen under overskriften «Forbrukernes landbrukslandbruksminister». Her tar lederskribenten, som kan være representativ for de nevnte interessegrupperinger, kraftig tak i den nybakte landbruksminister, statsråd Bjarne Håkon Hanssen fra Arbeiderpartiet. Bakgrunnen var at Hanssen i et intervju i NRKs Lørdagsrevy 13. mai ble oppfattet å si at hvis det kommer til det harde valget mellom forbrukernes og bøndenes interesser, velger han ? forbrukernes. Nationen er her svært frisk i frasparket: «Så sier altså mannen som fortsatt titulerer seg landbruksminister. Men som med dette har levert en sterk søknad om en annen jobb».

Her har Arbeiderpartiet ? og samfunnet for øvrig ? et vesentlig tankekors. Ap gjorde en kuvending ved at de i Stortingsposisjon «bebudet» en ny Stortingsmelding om landbrukspolitikk mens de i regjeringsposisjon slukte sentrumspartienes landbruksmelding relativt ufordøyd av generelle politiske årsaker.Handelens organisasjoner har gitt uttrykk for at vi trenger i landbruket en langsiktig politikk som gjennom en kostnadseffektivisering skaper en robust norsk primærnæring og næringsmiddelindustri som etter hvert tilpasses den internasjonale utvikling.EFTAs generalsekretær Kjartan Johannsson har nylig latt seg intervjue. Han sier at problemet i Norge ikke er matmomsen. Kutter politikerne den, betyr det at inntektene må hentes fra et annet sted. Dermed vil norske forbrukere tjene på maten, men tape på et annet område. Frihandelsavtaler har gitt nordmennene billigere varer og mer for pengene, slår han fast. Neste skritt bør være landbruket, mener han.

I den forbindelse kan det være nyttig å peke på som Kapital gjør (nr. 9/2000) at nordmenn etter å ha betalt høy skatt som forbrukere, møter et prisnivå som er 30-50% høyere enn resten av Europa. I artikkelen hevdes at Norge er en nasjon som har besluttet å ha et samfunn som på enkelte områder avviker mye fra resten av Europa. Ett av feltene er jordbruket. Norge har der besluttet at de som bor på landet skal fortsette å bo der og de som bor der skal drive de gårdene som er der.

nyheter