Nyheter

Om å ta konkurransen på alvor

For kort tid siden ble offentliggjort «Sammenlignende prisundersøkelser i dagligvarekjedene» som resultat av et samarbeid mellom Statens institutt for forbruksforskning og Konkurransetilsynet.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 28.11.2000 - 23:00

Dette er i utgangspunktet objeketive aktører i denne sammenheng. Denne undersøkelsen bidrar gjennom de store prisforskjeller som dokumenteres mellom de undersøkte kjedene, til å vise at det er virksom konkurranse mellom gruppene i dagligvarehandelen. Dette påvirkes ikke av at rapporten ellers lider av flere alvorlige mangler.

Bare noen dager senere kommer en «tvert imot»-rapport fra Konkurransetilsynet om «Konkurranseforhold i dagligvarehandelen». Tilsynet har her paradoksalt nok begynt sin generelle overvåkning av konkurranseforholdene i dagligvaremarkedet med å fokusere på det leddet i verdikjeden som åpenbart er underlagt virksom konkurranse også etter Konkurranstilsynets egne tidligere utsagn. Men det er dagligvarebransjen som helhet, inkludert emballasjeproduksjonen, som eventuelt må overvåkes, og særlig de deler som i dag har et lavt konkurransenivå med store markedsandeler på noen få aktører. Det er nok av eksempler på slike oppover i verdikjeden så som meierisamvirket.

Enten det er i primærleddet, i foredlingsindustrien for emballasje/mat/drikkevarer/andre dagligvarer eller i dagligvarehandelen ? vil manglende konkurranse i ett ledd få virkninger i hele resten av verdikjeden og påvirke forbrukernes valgsituasjon både når det gjelder prisnivå og sortimentsbredde. Det er mildt sagt forbausende at ikke Konkurransetilsynet på eget initiativ legger opp til en overvåkning som tar høyde for dette. Men det har kanskje sin årsak i at «de ikke tør» siden det er temmelig mange politisk bestemte begrensninger på virksom konkurranse oppover i dagligvare-verdikjeden i Norge.

Undersøkelsen til tilsynet innebærer en ajourføring av gammelt kjent når det gjelder strukturforandringene i dagligvarehandelen. Det er imidlertid hvis man skal tolke undersøkelsen, tilsynelatende der i gården for tiden heller liten interesse for de positive virkninger av disse strukturendringer så som rasjonaliseringsgevinster gjennom stordriftsfordeler både i grossist/distribusjon-leddet og på butikkleddet og derav følgende lavere avanser i disse to ledd. Det heter derimot i rapporten at tilsynet mener dagligvaregrupperingene i relativt stor grad oppfyller de kriteriene som gjør det sannsynlig at de kan etablere et stabilt, stilltiende prissamarbeid. Nå har heldigvis Konkurransetilsynet selv gjennom sitt samarbeid med Sifo i den andre undersøkelsen dokumentert hva vi vil tro er for dem «beroligende» prisforskjeller i markedet. Gruppene i dagligvarehandelen har som sentral langsiktig strategi å bidra til lavere priser og bedre utvalg til norske forbrukere ut fra å opprettholde den sterke konkurransen det er i dag mellom disse gruppene i dagligvarehandelen. Noe annet ville bl.a. være ødeleggende for dagligvarehandelens systematiske arbeid for å bidra til konkurranse på like vilkår i hele verdikjeden.

Et annet land med noen få sterke grupperinger i dagligvarehandelen er Storbritannia. 5 på topp-gruppene i dagligvarehandelen der har blitt underkastet en 16 måneder lang konkurranseundersøkelse. Regjeringens «rip off Britain»-korstog gjennom å igangsette denne undersøkelsen ble gjort til skamme av resultatene som frikjente dagligvarehandelen. Vi håper ikke norske myndigheter går i samme fellen og at de analyserer hele det relevante marked før de bidrar til å skape holdninger i norsk opinion.

nyheter