Nyheter

Polarisering

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 06.11.2000 - 23:00

Grovsorteringen av norske dagligvarebutikker gir nå to divisjoner. Super fullsortimentsbutikker på store arealer med ferskvarer i overflod. Og så lavpris på norsk ? butikker som holder lavere priser, men som strengt tatt kan levere alt en norsk familie trenger til sitt daglige hushold. Den ekstreme europeiske lavpris finnes ikke.

Det er slik norske forbrukere vil ha det, har gruppelederne i dagligvarehandelen etterhvert forstått. Noen vil ha Mega, Meny og Maxi, endatil noen forlanger Ultra, Jacobs eller Helgø. Andre føler seg bedre til rette hos Rema, Rimi, Kiwi og Coop Prix.

Antagelig er det et flertall som fordeler ukas handleturer mellom de forskjellige butikkategoriene. Kiwi til hverdags, Meny til fest. Og så en liten tur til Mix eller Select en sen kveldstime eller tidlig søndag. Da er det verken pris eller utvalg som betyr noe, men tilgjengelighet.

Profiler kommer og profiler går. Noen består, men ikke med samme status som før. De betjener ofte de mindre sentrale strøk. Kjedegrupperingene satser tyngst sentralt. I denne avisen forteller vi om Hakon Gruppen som satser på ekspansjon for sitt stormarkedkonsept Maxi. Alle større norske byer er målområde.

Det snakkes derimot lite om det som er smått og spredt for tida. Inngangsterskelen i de landsdekkende kjedehusene er høy. Altfor høy for de små i utkanten. De som er livsnødvendige for det lokalsamfunnet de betjener, men ikke kan omsette for 7-8 millioner. Norsk dagligvarehandel drives under markedets lover ? naturligvis. Sanering betyr å skape sunnhet. Og en artikkel i ukens avis forteller at mange dagligvarekjøpmenn taper penger.

Men kanskje utkant kan bli en spennende nisje for den som tør å tenke annerledes.

nyheter