Nyheter

Regningen til forbrukerne og b

Kristin Halvorsen skal på vegne av den rød-grønne regjeringen hente inn to milliarder kroner i økte skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2007 for å finansiere en styrking av offentlig sektor. I tillegg kommer en regning på rundt 1,5 milliarder kroner til bedriftene for det økende sykefraværet.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 10.09.2006 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Det virker ikke som om regjeringen har en gjennomtenkt skatteog avgiftspolitikk. Det ser ut som det tas litt histen og pisten og det er mest om å gjøre å få to milliarder i netto proveny til staten. Lekkasjene går ut på at det tas litt i inntektsskatten gjennom å justere øverste trinn i toppskatten, litt i formuesskatten gjennom oppjustert likningsverdi på bolig og muligens en ytterligere justering i aksjerabatten på ikke-børsnoterte aksjer. Ifølge VG vil regjeringen også hente inn en halv milliard ved å skru opp matmomsen fra 13 til 14 prosent.

Regningen synes altså først og fremst å gå til forbrukerne, men også bedriftene vil kjenne disse innstramningene. Særlig vil sykefraværsregningen svi. Arbeidsgiver vil måtte betale 20 prosent av sykefraværet etter 14 dager neste år. Dersom sykefraværet varer lenger enn et halvt år, vil arbeidsgiver måtte dekke 10 prosent. Dette er allerede lagt inn i statsbudsjettet, til tross for at partene i IA-avtalen før sommerferien var enige om noe helt annet. Kostnadssmellen vil ramme privat næringsliv, selv om f. eks. handelsnæringen kan vise til redusert sykefravær, ifølge HSHs sykefraværsstatistikk. Det er primært i offentlig sektor at sykefraværet øker, men der får ikke kostnadene stor virkning - det blir jo bare å flytte penger fra ett budsjett til et annet.

Matmomsøkningen - dersom den blir en realitet - virker like urettferdig. Stadige endringer i momsen utgjør en stor administrativ byrde for dagligvarehandelen, og en økning er dårlig fordelingspolitikk. Vi skal heller ikke kimse av formuesskatten. Det første Stoltenberg-regjeringen gjorde da den kom til makten i fjor, var å redusere aksjerabatten for ikke-børsnoterte selskaper, noe som særlig rammer små familiebedrifter. Vi frykter en ny forverring som rammer underskogen av småbedrifter. HSH vil også ta til orde mot å endre toppskatten slik at marginalskatten på arbeid øker. Det svekker skattereformen, som bygger på en tilnærming mellom skatt på arbeid og skatt på kapital, og det vil være dårlig timing når vi vet at presset i arbeidsmarkedet øker. I stedet for å øke inntektsskatten og formuesskatten - under påskudd av å «ta fra de rikeste» - vil vi heller anbefale finansminister Kristin Halvorsen å redusere inntektsskatten for å stimulere til mer arbeid og å redusere formuesskatten som først og fremst rammer små og mellomstore bedrifter. Begge deler vil være i tråd med skattereformen.

Selv om HSH vil gå imot mange av regjeringens skatteskjerpelser, er det ikke slik at vi bør motsette oss alle forslag til skatteøkninger.

Et av regjeringens prosjekter er å legge om de grønne skattene slik at de i større grad rettes inn mot å begrense særlig klimaforurensning. Klimaforurensningen er et globalt problem som ser ut til å bare tilta i styrke - kanskje raskere enn forskerne på 1990-tallet anslo - og «klimadebatten» tiltar i styrke både i USA og i Europa, som allerede har forpliktet seg til tiltak i tråd med Kyoto-avtalen. Vi må arbeide for en mest mulig bærekraftig vekst både nasjonalt og internasjonalt. Det innebærer at forurensning må koste. Norge er allerede forpliktet av Kyoto-avtalen, men vi sliter med å få ned utslippene av klimagasser. Det er et tidsspørsmål før det internasjonale samfunn, ikke minst USA og Kina, må trå til med hardere lut for å begrense klimagassutslippene og forhindre de ekstreme værforholdene som fører til stadig flere naturkatastrofer. Vi kommer derfor ikke unna en diskusjon om grønne skatter. Vi har i dag et lappeteppe av grønne skatter som rammer noen utslippskilder, men som har store huller i form av fritak og særordninger. Opprydding i det grønne skatteregimet ville gitt staten om lag 5 milliarder kroner mer i inntekter. Samtidig deler staten ut subsidierte kraftkontrakter for om lag 2 milliarder kroner. Dette øker belastningen på resten av samfunnet, det er lite effektivt i et samfunnsøkonomisk perspektiv, ei

heller i et miljøperspektiv.

For at de grønne skattene skal virke mest mulig effektivt, må de være næringsnøytrale; vi må ha et prinsipp om at forurenser skal betale og forurensningen skal ha en pris uavhengig av utslippskilde. Et effektivt grønt skatteregime oppmuntrer til energisparing, gir bedre miljø, mer effektiv ressursbruk og skaffer samtidig proveny til å redusere skatten på arbeidsinnsatsen og formuesskatten.

nyheter