Nyheter

Særavgiftene må begrunnes

Norske handelsbedrifter og norsk industri har en viktig samfunnsoppgave - vi danner grunnlaget for den norske velferdsstaten. Derfor er vi bekymret for at en norsk nærsynt valgkamp med blikk for å dele penger istedet for å skape, setter både industri og handelsvirksomhet i skyggen. Gjennomgangen av det norske avgiftssystemet er et godt eksempel på dette.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 04.09.2005 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Dagens norske særavgifter har utviklet seg gjennom nesten hundre år og har aldri vært gjenstand for en helhetlig gjennomgang. Avgiftene har blitt innført med høyst forskjellige og tildels situasjonsbestemte begrunnelser.

Næringsmiddelindustrien betaler i år i underkant av 20 mrd kroner i såkalte særavgifter. Avgiftssatsene økte med gjennomsnittlig ca. 50 prosent i perioden 1996 til 2004. Konsumprisene økte i samme periode med 15,4 prosent. Som et delvis resultat av dette løper forbrukerne i flokk over grensen til Sverige for å handle «avgiftsfritt». Mer enn 30 prosent av det norske folk har handlet i Sverige det siste halve året. Undersøkelser viser at beslag som følge av smugling øker. I tillegg til manglende harmonisering med våre naboland virker enkelte av særavgiftene konkurransevridende uten å oppfylle noen målsettinger, verken helsemessig eller miljømessig.

Tiden er nå moden for full gjennomgang og prinsipiell vurdering av særavgiftene. Det er tydelig at flere særavgifter har mistet legitimitet. Avgifter i Norge kan rett og slett ikke avvike for mye fra hva folk ser i andre land. Mange avgifter kalles «dustete», fordi de er konkurransevridende og har uforståelige avgrensninger. Og industrien opplever til dels manglende forutsigbarhet i avgiftsregelverket, og et avgiftstrykk som bidrar til å svekke norske arbeidsplasser, og styre investeringer ut av Norge.

Under revidert nasjonalbudsjett for 2005 kom det frem et flertall i Finanskomiteen som ønsket en gjennomgang av avgiftene. I Stortingssalen stemte SV imot og hindret dermed et vedtak. Både handel og industri bør nå arbeide for at denne saken kommer opp på nytt slik at gjennomgangen blir foretatt. En slik gjennomgang må gjøres i lys av avgiftsstrukturen i EU og i forhold til hvorvidt avgiftene oppfyller sine opprinnelige hensikter om proveny, helse, miljø osv. Målsettingen med gjennomgangen må være å få en felles forståelse av utfordringer samt kunne utarbeide forslag til mulige kompromisser som gir forutsigbarhet for næringene og legitimitet i befolkningen. Avgiftssystemet i dag gir ikke langsiktig forutsigbarhet. Det er derfor viktig at det oppnås en konsensus om langsiktige prinsipper for avgiftspolitikken. Det er av avgjørende betydning at Regjeringen legger opp arbeidet med gjennomgangen bredt og åpent slik at gjennomgangen av både system og nivå for særavgifter blir vurdert opp i mot: - Avgiftene må vurderes opp imot de opprinnelige mål om proveny, helse, miljø og sikkerhet - Unngå konkurransevridning/effektiv bruk av nasjonens ressurser - Særavgifter kan virke konkurransevridende til fordel for alternative produktgrupper og kan føre til avgrensningsproblemer, uten at dette er en ønsket utvikling fra myndighetenes side. - Skatte- og avgiftssystemet er avhengig av at befolkningen opplever det som rimelig. Derfor bør særavgifter ha en særskilt begrunnelse utover å skaffe staten inntekter. Slike begrunnelser kan være at avgiften søker å minimere miljøskader, eller å dekke eventuell sosiale kostnader enkelte produkter kan påføre samfunnet. - Avgifter kan ha fordelingspolitisk uheldige sider ved at de rammer likt uavhengig av inntekt og formue. - Norge har særavgifter som er i uoverensstemmelse med andre land. Dette skaper utilsiktede handelslekkasjer. - Særavgifter som ikke er særskilt begrunnet er uheldige ved at de skaper usikkerhet i markedet. - I den grad avgifter og gebyr benyttes for inndekning av offentlige kostnader med tilsyn etc, må det sikres åpenhet og innsyn som sikrer samsvar mellom avgifter og reelt behov for kostnadsinndekning

nyheter