Nyheter

Sammenlignende prisundersøkels

Det har vært mye frem og tilbake om matpriser i den senere tid. Mye av den tilsynelatende uenighet skyldes at landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen og dagligvarehandelen har snakket forbi hverandre.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 12.02.2001 - 23:00

Hanssen vil i den avgrensede undersøkelsen finne nærmere ut om marginene på kjøtt mellom slakteri og butikk. Det vil vi også. Vi har understreket at tidsrammen for undersøkelsen ikke må være så stram at man ikke får inkludert alle leddene i verdikjeden. HSH på vegne av dagligvarekjedene har kommet med konkrete innspill til «målepunkter». Vi har samtidig ønsket at undersøkelsen vier oppmerksomhet mot de mest utsatte grendehandelsvarene.

Landbruksministeren har i media vært opptatt av at dagligvarehandelen tjener penger. Ja, 1990-årene har vært gode tider for dagligvarehandelen. Årsaken er rasjonalisering og effektivitetsforbedringer i dagligvaremarkedet gjennom annen halvdel av 1980-tallet og 1990-årene. Dette er godt dokumentert. BI-rapporten «Et verdiskapende Norge», som ble fremlagt i fjor høst, dokumenterer at handelen generelt og dagligvarehandelen spesielt i løpet av de siste 10-15 årene har bidratt til en betydelig produktivitetsøkning i norsk økonomi. Dette har skjedd gjennom en restrukturering av antall aktører i form av færre og sterkere nasjonalt integrerte kjeder.

Driftsmarginen i dagligvarehandel og annen handelsvirksomhet ligger i gjennomsnitt på et meget lavt nivå i forhold til annen type virksomhet. Inntjeningen skyldes de store volumene som omsettes. Selv om driftsmarginene gjennomgående er lave, har det likevel skjedd en formidabel forbedring relativt sett. I dagligvarehandelen er bruttomarginen redusert med 2 prosentpoeng (fra 21,5% til 19,5%), driftsprosenten forbedret med 1,4 prosentpoeng (fra 9,8 til 8,4), og lønnsprosenten forbedret med 1,3 prosentpoeng (fra 8,9 til 7,6), ifølge BI-rapporten. Man har med andre ord tjent penger på 1990-tallet som følge av rasjonaliseringen og effektiviseringen. De samme strukturendringene har vi ikke sett i landbruket og den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

Et annet poeng er at selv om dagligvarekjedene har tjent penger, er det ikke sikkert at de tjener dem på produkter fra norsk landbruksproduksjon. Økt bruttofortjeneste de seneste årene kan bl.a forklares med salg av egne merkevareprodukter.

Vi står fast ved vår påstand om at hadde det ikke vært for dagligvarekjedene og den prosessen disse har vært igjennom de siste 10-15 årene, så hadde prisforskjellene mellom Norge og Sverige vært atskillig større. Forskjellen mellom Sverige og Norge ligger etter vår oppfatning i at Sverige har hatt store endringer i landbrukspolitikken og rasjonaliseringer i næringsmiddelindustrien. Det er nok å nevne at den norske bonden får godt over det dobbelte av svensk pris på hvete og bygg og godt over 20 kr. pr kilo for sitt svinekjøtt, mens hans svenske kollega får under halvparten. Med denne voldsomme prisforskjellen på førsteleddet er det umulig å bli konkurransedyktig på sisteleddet mot forbruker.

I videreføringen av prosjektet «Matens pris» som den forrige landbruksministeren, Kåre Gjønnes, la frem i 1999, ble det da også prioritert å gjennomføre en sammenlignende studie av prisdannelsen i de nordiske matmarkedene. Dette prosjektet er ikke startet opp. For å forklare årsakene til marginene i verdikjeden i Norge, ønsket HSH at man i den avgrensede studien burde gjøre en parallell innsamling av data i Sverige for de samme varene, for å sammenligne marginene i de ulike ledd mellom Norge og Sverige. Handelen sa seg villig til å bistå med rask innsamling av data også i Sverige.

I møtet den 30. januar i år fikk vi en oppklaring da Hanssen opplyste at en sammenlignende studie med Sverige ville starte opp inneværende år. En slik studie har vært og er helt sentral for oss. Prisforskjellene til Sverige på sentrale grensehandelsprodukter som kjøttvarer har økt gjennom flere år i Norges disfavør (også når en korrigerer for ulik momssats). Vi har lenge ønsket mer kunnskap om hva dette skyldes. Formålet med marginstudien i Sverige er å forklare dette. Denne informasjonen vil gi et grunnlag for å utforme tiltak i forhold til å redusere prisdifferansen.

nyheter