Nyheter

Skremsler om WTO

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 24.03.2003 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

For en måneds tid siden la WTO-sekretariatet frem utkast til forhandlingsløsning for jordbruk. Landbruksdepartementets politiske ledelse var raskt ute med å erklære dette for urealistisk. Og landbruksministeren var snar til å erklære at utkastet ikke egnet seg til annet enn opptenningspapir for bøndenes mange demonstrasjonsbål.

I en artikkel i Aftenposten den 14. mars kommenterer landbruksminister Sponheim nok en gang WTO-sekretariatets avtaleforslag for så vidt gjelder landbrukets fremtidige tollsatser og subsidienivå. Og nok en gang brukes det meste av spalteplassen til å klarlegge hvor galt det vil gå dersom noe i nærheten av dette forslaget skulle bli vedtatt.

For vår del synes vi det kan være på sin plass å nøkternisere bildet.

I utgangspunktet er det all grunn til å anta at et forhandlingsutspill som omtalt ikke blir det endelige resultatet. Landbruksministeren peker selv på de positive erfaringene fra Uruguay-runden der de endelige resultater ble langt unna WTOs utgangspunkt. Mitt tips er at det endelige resultat blir noe i nærheten av EUs utspill med gjennomsnittlig 36% tollreduksjon, minimum 15%.

Tollsatsene på mange landbruksprodukter er i dag prohibitivt høye, flere hundre prosent. Med et slikt utgangspunkt vil selv ikke forholdsvis store tollreduksjoner gi nevneverdige utslag i etterspørselen etter importert vare idet prisforskjellene fortsatt vil være formidable. Eksempelvis er tollen på biff 119 kroner. Om denne satsen senkes med f. eks. 20%, er tollen altså fortsatt kr 95,20 pr kg. Således er beskyttelsesmekanismen like fult til stede.

En annen sak er at den smule WTO-debatt vi har for tiden, gir inntrykk av at WTO-forhandlingene dreier seg om landbruk og bare det. Det er i så fall en farlig misforståelse. WTO-forhandlingene er langt, langt mer, og vi kan ikke la landbruksforhandlingene alene bestemme utfallet ellers av WTO-forhandlingene idet områder som markedsadgang, handel med tjenester, industritoll, regelverk, integrering av u-landene, tvisteløsning, m.v., er av svært stor viktighet. Således er det en forutsetning at WTO-forhandlingene skal ende i en total pakke. Det er altså ikke slik at de ulike land kan slutte seg til de elementer i et forhandlingsresultat som de synes passer, og neglisjere resten.

Det viktigste med WTO er imidlertid at vi med organisasjonen har et regelverk for internasjonalt vare- og tjenestebytte, at vi har en tvisteløsningsmekanisme og at vi har et forhandlingsforum. WTO er således nærmest det motsatte av kreftenes frie spill slik enkelte miljøer ynder å fremstille organisasjonen som «frihandelsorganisasjonen WTO».

nyheter