Nyheter

Slankeøl driver veksten

KARBOKUTT: Lavkaloriøl driver veksten i en av dagligvarebutikkenes største og viktigste varegrupper. I fjor ble salget nesten firedoblet.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 06.04.2008 - 22:00 Sist oppdatert 20.04.2022 - 14:38

Det er ingen sensasjon at produkter som bare har vært på markedet et drøyt år, øker kraftig. Mer overraskende er det at det er de relativt ferske lavkaloriproduktene som driver hele veksten på ølmarkedet.

400 millioner pluss

I fjor økte nemlig ølsalget med 410 millioner kroner.To tredjedeler av veksten - 266 millioner kroner - kommer fra det kalorifattige ølet. Færre karbohydrater gir flere kroner i kassa både i butikken og til bryggeriene.

- Salget er 3,8 ganger høyere enn i 2007, forteller Knut Gartland i ACNielsen. - Lavkaloriølet utgjør 4,6 prosent av omsetningen totalt, og 4 prosent av volumet. Forbrukerne etterspør sunnere varianter i en rekke varegupper, og øl er ikke noe unntak, konstaterer Gartland.

Hansa tar andeler

Mens karbohydrater gjør store utslag i markedsandelene, er svingningene i markedsandeler heller små mellom leverandører og merker. Av de fem store bryggeriene er det Hansa Borg og Aass som øker, mens Ringnes og Grans (Rema) taper andeler.

Men utslagene er små. Den største endringen er Hansa Borgs økning på 0,8 prosentpoeng. Fremdeles har Ringnes godt over halvparten av markedet, er dobbelt så store som Hansa Borg, og de to største står for en markedsandel tett oppunder 80 prosent.

Blant de største merkene er det Ringnes og Hansa som øker. Tuborg går litt tilbake, men er fremdeles Norges største ølmerke. Totalt økte ølsalget med 6,0 prosent i verdi i fjor, til tross for at været ikke var ideelt for ølomsetning.

Forstår lett-virvar

Salgstallene tyder på at forbrukerne faktisk forstår norsk dagligvarebransjens kanskje mest forvirrende samling av produktbetegnelser, også. Til tross for at «lett» og «light» i norsk ølspråk tidligere har handlet om alkoholstyrke, så har de fleste kalorifattige ølsortene fått betegnelsen «lite» - som ikke er annet enn en nyere, mer slang-preget og mer uformell måte å stave «light» på.

Men forbrukerne forstår det. Kanskje fordi «lite»-ølet står sammen med resten av klasse D-ølet, mens lettølet er plassert for seg selv.

Lettølet fortsetter for øvrig nedgangen som begynte da promillegrensen for bilister ble senket. Det nesten alkoholfrie ølet, i klasse A, selger snart tre ganger så mye som det klassiske lettølet, klasse B. Og «svenske-ølet»; klasse C-varianten med mellom 2,7 og 3,7 prosent alkohol; er på vei til å bli utradert. Salget ble mer enn halvert i fjor, og C-ølet utgjør nå 0,5 promille av det totale ølsalget.

Omtrent som den gamle promillegrensen, med andre ord.

nyheter