Nyheter

Sliter med imaget

Fisk er ikke bare et spørsmål om helse: Innholdet i fiskedisken kommer til å møte stadig flere kritiske miljøspørsmål. Truede arter, forurensende oppdrett og dårlig utnyttelse av ressursene er emner som kan bremse økningen i fiskesalget.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 14.10.2007 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Torsk og tunfisk er blant fiskeartene som settes opp på lister over truede arter og arter som er utsatt for overfiske. I Danmark har Verdens naturfond slått seg sammen med Dansk Supermarked om en kampanje for bestemte fiskearter. Den bygger på merking med grønt, gult og rødt for å fortelle kundene om fisken burde vært i disken eller om den aller helst skulle fått leve i fred i sjøen.

TORSK PÅ RØDLISTE

Kampanjen, som starter nå i oktober, har skapt diskusjon blant annet fordi torsken er rødmerket. Det betyr at forbrukerne frarådes å spise torsk for å redde artens overlevelse. Det skjer til tross for at danske fiskere holder seg innenfor EU-kvotene. Dansk torsk kommer fra Østersjøen og Nordsjøen. Det gjør stort sett ikke fisken i norske disker. Generalsekretær Rasmus Hansson i WWF i Norge oppfordrer likevel til å spørre:

- Torsken i norske fiskedisker kommer fra Barentshavet, en bestand som de siste årene har opplevd mye ulovlig fiske. Nordmenn bør spørre i butikken om den kan garantere at torsken er lovlig, sier han. Ifølge Aftenposten.no starter WWF en kampanje i Norge i november.

OPPDRETT

Når kundene vil ha sunnere kost, fiskeleverandørene blir flinkere til å utvikle spennende produkter og industrien trenger mer fisk til for eksempel omega-3-produkter, samtidig som fangsten av vill fisk må reduseres, er oppdrett den åpenbare løsningen. Ifølge FNs matorganisasjon FAO kommer oppdrettsfisk til å dominere i 2030.

Det betyr at dagens heller begrensede oppdrettsbredde må utvides til langt flere arter. Men i tillegg til at kunnskapen og teknologien må bli bedre om flere arter skal kunne oppdrettes, er det også store miljøutfordringer forbundet med oppdrett.

Fra Norge er rømt laks, medisinering og forurensning rundt oppdrettsanleggene kjent. Men i tillegg er utnyttelsesgraden et problem. Ifølge fagbladet Food International kreves det 2,7 kg fisk til fôr for å produsere én kilo norsk laks. Mange arter utnytter ressursene bedre, og noen kan leve på ren vegetarkost. På den annen side er rovfisken øverst i næringskjeden, som for eksempel torsk, enda grådigere enn laksen.

PLANKTON ELLER GENMODIFISERING

Food International peker på to mulige løsninger.

Dyrking av planteplankton og oppdrett av fôrarter kan skje i nærheten av oppdrettsanleggene, og plankton kan ideelt sett leve av avfallsstoffene fra fisken i oppdrettsanleggene.

Det andre alternativet: genmodifisering. Forbrukerne kommer trolig til å være svært skeptiske. Likevel er genmodifisert laks, som vokser raskere, på vei til å bli godkjent, og kan bli lansert på det amerikanske markedet i 2009.

Løsningen er ikke klar. Men konklusjonen for den som skal selge fisk i butikken, er entydig: Vær forberedt på flere spørsmål om fisk og miljø!

nyheter