Nyheter

Sommermelodier?

I det internasjonale samfunn er juli kanskje den mest travle arbeidsmåneden før ferien, mens vi i Norge kan nyte freden og roen på svaberget for å samle krefter, dyrke familien og reflektere.

Redaksjonen

Publisert 09.08.2004 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Norske tabloider har i juli gasset seg i problemstillinger rundt sunn mat og alkoholholdige drikkevarer inkludert en oppblomstring av den tragiske metanolspritskandalen. Internasjonalt har aktivitetsnivået ligget på et høyt turtall inntil hvilemåneden nå i august:

Like før sommeren ble det nye EU med 25 medlemsland enig om en grunnlov. Hovedhensikten med dette epokegjørende vedtak er å skape grunnlag for fred og fremgang i dette området. Det var derfor med en viss forskrekkelse vi leste brevet om EU fra Senterpartiets formann Åslaug Haga til Lars Sponheim som ble offentliggjort i Nationen 15. juli. Overskriften var: «Et udemokratisk eliteprosjekt». Dette er foruroligende, ikke minst fordi det har utkrystallisert seg en slags politisk allianse på venstresiden i norsk politikk mellom det partiet Åslaug Haga representerer og Ap/SV. I en tale Ap-leder Jens Stoltenberg holdt på Utøya noen dager senere, ga han uttrykk for at EU-spørsmålet ikke må stå i veien for en flertallsregjering på venstresiden. Nei til EU var meget fornøyd med utviklingen.

Roten til Sps holdning er at de mener EUs landbrukspolitikk vil skade norske bønder. Dette er i god tradisjon med den skarpe motstand fra landbrukets ideologiske organisasjoner mot endringer i status quo i landbrukspolitikken, eksemplifisert ved en velorganisert kampanje mot selv en liten økning i matvareimporten fra fattige u-land på vareområder som konkurrerer med norsk landbruk, som kjøtt. Bistandsministeren har i de siste ukene gått kraftig ut med en korreks til alle de medieivrige som hevder at det ikke er noen fordel for u-landene å kunne selge sine matvarer på de utviklede lands markeder. Hun er blitt betydelig mindre populær i de aktuelle kretser.

Men nå blir likevel norsk landbruk nødt til å begynne tilpasningen til en ny utvikling fordi 147 medlemsland i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) kl. 0047 søndag 1. august stemte ja til en ny prinsippavtale for liberalisering av verdenshandelen. Hovedelementene i avtalen er at rike land skal eliminere alle eksportsubsidier innen en dato som skal bestemmes senere. Det betyr at Tines subsidierte eksport av Jarlsbergost må stanses og produksjonen legges til andre land. Dette kan berøre ca. 2000 norske arbeidsplasser negativt. Videre skal rike land gi en vesentlig reduksjon i handelsvridende innenlandsk jordbruksstøtte ? jo større støtten, jo større skal reduksjonen være. I det første gjennomføringsåret for avtalen skal produksjonsavhengig støtte til bønder reduseres med 20%. Avtalen krever en vesentlig forbedring i markedsadgang for alle landbruksprodukter. Alle WTO-land unntatt de fattigste må gi et bidrag. Det skal være størst tollkutt for varer med høyest toll. Men rike land som Norge, Sveits og Japan vil få rom til å beskytte noen av sine mest sensitive produkter. Norge har tollsatser på rundt 400 prosent for produktgrupper som kylling, lammesadel, svinekam, melk, indrefilet.

Både anerkjente forskere og handelspolitikere fra de sentrale landene mener dette er en historisk milepæl. Brasils handelsminister sier det er en god avtale for alle ? for handelsliberalisering og for sosial rettferdighet. Aftenposten fremstiller saken som «Du kan få billigere kvalitetsmat». Melodien i Nationen er: «Norge ofret landbruket for frihandel». Bondelaget mener dette kan medføre tap av arbeidsplasser i næringen på rundt 20000. Sponheim sier Bondelaget feilinformerer om WTO og mener at norsk støtte stort sett kan opprettholdes utfra miljøbegrunnelse. Næringsmiddelbedriftenes Landsforening er positiv til utfallet.

Det kan ikke være tvil om at denne avtalen vil måtte medføre etter hvert at landbruksnæringen i Norge blir mindre gjennomregulert og mer åpen for virksom konkurranse også gjennom noe mer import, herunder fra u-land. Det er svært positivt. Nye forhandlinger ventes påbegynt i WTO etter presidentvalget i USA til høsten og sammensetning av ny EU-kommisjon slik at prinsippene i avtalen kan konkretiseres. Det gjelder elementer som bindende tidsplaner og omfanget av subsidier og tollreduksjoner. Det kommer til å bli vanskelige forhandlinger. Neste store forhandlingsrunde skjer i Hong Kong i desember 2005. Det er nå viktig at interesserte parter i Norge setter seg sammen i en konstruktiv ånd for å ivareta felles interesser i matbransjen. Vi må få en nøktern norsk forhandlingssituasjon og mindre preget av mediekampanjer og politisk press fra landbrukets side. Forbrukernes og dagligvarehandelens synspunkter må tillegges større vekt enn hittil.

nyheter