Nyheter

Trikser med gener, fikser smak

Bedre smak og penere utseende, det er målet for biologene som håper å få de første genmodifiserte potetene på markedet. Dessuten ser det ut til at triksing med genene kan fjerne akrylamid-problemet.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 14.01.2007 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

For en uke siden leste du om klonekost; denne uken er det gm-mat. Fellesnevneren: USA. Det er amerikanske forskere som prøver å skape en ny potetsort som ikke oppfører seg som andre poteter, hverken hva smak, skader, groer eller farlige kjemikalier angår.

Det skjer i Boise, Idaho, byen som nyhetsbyrået AP utroper til verdens potethovedstad, grunnlagt på pommes frites. J. R. Simplot, en av verdens største produsenter av dypfryste poteter i alle varianter, har satt igang biologene sine med å spleise potetgener. Eller som AP uttrykker det: Å perfeksjonere potetene via bioteknologi.

LAGRES LENGER

Simplot-talsmennene understreker at den nye poteten er på et tidlig stadium. - Den er fem år unna, og bare hvis forbrukerne virkelig vil ha den, sier Caius Rommens, biologen som leder prosjektet, til AP. - Men dette kan bli den første. Det er et gjennombrudd - den første gangen genetisk modifisering har forbedret smak.

I den nye poteten er to av de 50 000 genene byttet ut. Resultatet ser ut til å bli at den kommer til å inneholde sju prosent mer sunn stivelse, og samtidig sterkere smak. Dessuten vil den kunne lagres lenger.

AKRYLAMID

Den samme prosessen som gjør at poteten kan lagres lenger, vil også ha virkning på akrylamidnivået. Når stivelsen svekkes, dannes det sukker i poteten. Dette sukkeret er det som blir til akrylamid når poteten stekes eller friteres. Det er blitt få konklusjoner og konkrete resultater etter de svenske funnene som tydet på en sammenheng mellom akrylamid og kreft for noen år siden. Men Simplot-talsmann Fred Zerza mener at genteknologiens potensial for å redusere akrylamidinnholdet, er lovende.

Spørsmålet er hva forbrukerne vil si. Amerikanske forbrukere har gjerne akseptert mer av genmodifisering, hormonbehandling og andre omstridte metoder enn europeiske dagligvarekunder har gjort, men «Frankenfoods»-begrepet har funnet veien over Atlanteren, og mange grupper arbeider aktivt mot genmodifisering.

HELSEFORDELER

Simplot håper å selge inn en teknisk forskjell til kritiske forbrukere: Deres genfiksede poteter inneholder ikke fremmed DNA eller stoffer fra andre arter. I øyeblikket er det bare snakk om å modifisere de genene som allerede finnes i poteten.

Jeff Stark, som er agronom på Idahouniversitetets potetprogram, mener gmpoteter kan klare seg i markedet hvis forbrukerne er overbeviste om at det finnes helsefordeler. - Offentligheten kommer sannsynligvis til å være mer villig til å akseptere genmodifisert plantemateriale så lenge det forbedrer helsen deres, sier han til AP.

nyheter