Nyheter

Ute av stand til å selge alkoh

Som vel kjent, har EFTA-domstolens avgjørelse om likebehandling av øl og annen drikk med lavere alkoholinnhold enn 4,76% medført endringer i alkoholloven slik at innehaver av bevilling til salg og skjenking av øl, også kan starte omsetning av vin- og brennevinsprodukter med samme alkoholinnhold.

Publisert Sist oppdatert

Dette ble gjort gjeldende fra årsskiftet. I forhold til norsk tradisjon er dette en helt ny situasjon for så vidt gjelder omsetning av alkoholholdige drikker. Erfaringene så langt viser også at dette representerer litt av en utfordring for mange aktører i dagligvarebransjen. Hovedutfordringen er å overholde 18-årsgrensen.

I HSH er vi svært fornøyd med den måte regjeringen valgte å implementere EFTA-domstolens avgjørelse på, nemlig slik det i korthet er referert ovenfor. De alternative løsninger som finnes, ville være svært problematiske, for ikke å si helt uholdbare. Det finnes nemlig alternativer. Ett er at det etableres 20-års aldersgrense for de nye drikkene. Dette ville således bety at det måtte praktiseres to sett med aldersgrense i butikkene. Det andre alternativet innebærer at alle alkoholholdige drikker, også øl, overføres til Vinmonopolet eller til egne utsalg, dvs «ølmonopol» slik vi kjenner fra en del kommuner. Mange i det politiske miljø ønsker egentlig en slik løsning.

Dermed er det all grunn til å sette pris på det regime som er etablert. Dette forutsetter at handelen er i stand til å overholde regelverket. Nesten daglig avsløres det imidlertid i media at ungdom under 18 år har fått kjøpt de nye alkoholholdige drikkene. Vår ambisjon er at slike feil ikke skal forekomme. Det er også slik at dersom feil skulle forkomme i et stort antall, så kan det meget lett tolkes som at handelen ikke er i stand til å håndtere salg av varer som det er knyttet visse restriksjoner til. Dermed er det opp til handelen selv å vise at dette ikke er tilfelle.

Likevel er det grunn til å se på dimensjonen over avsløringene. Det finnes tusenvis av butikker her i landet, og på den bakgrunn er det kanskje ikke så oppsiktsvekkende at uregelmessigheter avdekkes i en håndfull butikker. De aller fleste har således god kontroll over dette salget.

Det kan også stilles spørsmål ved den måten uregelmessigheter avdekkes på. Gjennomgående er det media eller ulike avholdsorganisasjoner som utstyrer noen ungdommer med penger for å fremprovosere en ulovlig handling. I mange andre sammenhenger brukes det hard negativ karakteristikk av handlinger som er ment for å provosere frem en forbrytelse. Det er også en merkverdighet at det tydeligvis bare er én lovbryter i omhandlede avsløringer. Undertegnede synes det er gåtefullt at det ikke reageres på det ulovlige i å kjøpe varer som en etter loven ikke har anledning til å kjøpe. Hvor er logikken?

Powered by Labrador CMS