Nyheter

Alle mennesker er like mye verdt

Å være butikksjef er som en livets gave for meg. Jeg kommer i kontakt med mange mennesker gjennom jobben, og ikke minst når jeg skriver mine ukentlige spalter.

Olga FJeldskaar Olga FJeldskaar

Publisert 16.02.2012 - 23:00 Sist oppdatert 11.12.2014 - 07:58

I en av mine tidligere spalter har jeg nevnt at det er viktig å spørre seg selv: «Hvordan kan jeg beholde kundene mine? Kjenner jeg dem?». Jeg fikk utrolig mange tilbakemeldinger fra dere, og én etterlyste flere historier om hvordan jeg beholder og kjenner kundene mine. Det forteller jeg gjerne.

Blant mine mange ulike kunder på Frogner har jeg én som skiller seg litt fra alle de andre. Han bor på gata og er en velkjent figur i nærmiljøet. Han er veldig hyggelig, hilser alltid når han handler og har aldri gjort noe galt i butikken. Han er rett og slett en veldig trofast kunde som handler frokosten og lunsjen sin hos meg hver eneste dag.

Siden jeg begynte på Ica Frogner for halvannet år siden, har det stadig vært noen kunder som har småklaget på ham, men jeg har klart å snakke med folk og forklart at mannen er snill og ikke gjør noe galt. Men her forleden nådde jeg ikke frem. En godt voksen dame oppsøkte meg og sa, ganske forbannet og med pekefingeren rettet mot mannen, «Du må få den mannen ut av butikken; jeg ønsker ikke å handle i samme butikk som ham». Han snudde seg mot oss, så det var tydelig at han hadde hørt hva hun sa.

Jeg prøvde å si at han ikke gjør noe galt, aldri forstyrrer andre kunder, og dessuten er høflig mot mine ansatte. Men damen var ikke fornøyd med svaret, og sa hun ville begynne å handle hos min konkurrent om han ikke ble nektet adgang til butikken. Nekte en kunde fordi han lukter og har på seg rare klær og hullete sko? Jeg fikk tårer i øyene, men klarte å holde stemmen rolig da jeg avleverte et svar jeg aldri har gitt en kunde før: «Alle mennesker er like mye verdt for meg. Men om du ønsker å handle i en annen butikk, kommer jeg ikke til å stå i veien for deg». Hun slengte umiddelbart bort kurven og gikk ut av butikken.

I det jeg kjente tårene presse på, klappet noen meg på ryggen. Det var nettopp mannen med de rare klærne og hullete skoene. Han har kanskje ikke mye til garderobe, men han hadde i alle fall et strålende smil. «Takk Olga, jeg kommer til å handle hos deg til jeg dør».

Jeg visste ikke at flere kunder overhørte samtalen med den misfornøyde kunden den dagen, men i ettertid har flere kommet og sagt at de støtter meg. Jeg mistet kanskje en kunde den dagen, men fikk et tettere forhold til desto flere. Jeg regner med at jeg i alle fall beholder dem.

Olga :-)

nyheter