Inspirasjon og mangfold

Det er ACNielsen som melder dette med bakgrunn i undersøkelsen Norske Dagligvarekjeder 2004. Årets rapport viser at stadig flere forbrukere sier at et stort vareutvalg er viktig for dem, og store butikker med et spesielt stort vareutvalg er i ferd med å bli et betydelig segment i norsk dagligvarehandel, heter det i et pressenotat fra ACNielsen.Sammenliknet med de fleste andre europeiske land, er det i Norge relativt få store butikker med ekstremt stort utvalg. Slik sett kan det for denne typen butikker være et klart potensiale for ytterligere vekst, sier ACNielsen videre. Norske Dagligvarekjeder er en årlig undersøkelse med et representativt utvalg av den norske befolkningen på 1100 personer. Den er blitt gjennomført siden 1992.

Lidl har nylig etablert seg i Norge. Konkurranseskruen har fått en ny omdreining, og en ny lavpriskjede vil opplagt bidra til å presse matprisene nedover. Det bør den enkelte borger være fornøyd med. Vi bruker nå i snitt 10,5 prosent av inntekten vår på mat, og andelen er dalende. Dette er et velferdsfenomen. MMI-målinger (Norsk Monitor) slår fast at nordmenn er opptatt av pris når de handler. Men de samme målingene viser også at enda viktigere er smak, delikat utseende og at maten er frisk og fersk. Nasjonalitet og at maten er produsert i Norge betyr mindre enn tidligere. Det viktigste er at folk får tak i de varene de etterspør. Vi er blitt et reisende folk og impulsene ute påvirker trendene og vanene her hjemme. Vi kan ikke spise oss mer enn mette og blir mer opptatt av økt vareutvalg og spesialkvaliteter som gir oss nye matopplevelser.Jeg tror den stadig hardere konkurransen i lavpris-segmentet vil tilføre det norske matmarkedet ny dynamikk. Andre aktører vil se muligheten og velge å satse i andre deler av markedet, der utvalg, mangfold, kvalitet og særpreg er stikkord. Markedet vil bli mer polarisert og mangfoldig. Vi ser allerede klare tegn til at de store aktørene posisjonerer seg i forhold til et slikt bilde.

I mange år har måltid i andre verdenshjørner satt sitt preg på vår meny. Nå oppdages Norge og utlendinger drar stadig oftere på kulinariske oppdagelsesreiser i vårt eget hjemland. Her utøves tallerkenkunst i fremste klasse, i alle landsdeler. «Får-i-kål» på menykartet i den lille gårdsrestauranten i fjordkanten gir appetitt. Og når vertskapet i tillegg viser fjellheimen der sauen beiter, forteller gårdshistorien og kanskje milde skrøner om strabasiøs hjemhenting av saueflokken, har de forstått at det skal mer til enn bare mat for å stagge den egentlige sulten. Bonden som skal selge mat og måltid i fremtiden må ikke bare kunne sin agronomi, men sin historie og antropologi.

Vi lever i et langstrakt land langt mot nord under vanskelige geografiske og klimatiske produksjonsforhold. Det koster å produsere norsk kvalitetsmat, mer enn i de fleste andre land. Men det som oftest blir framstilt som ulemper, kan snus rundt; Vannkvaliteten, jordsmonnet, lyset og klimaet her nord kan like gjerne være fortrinn, og ikke ulemper. Spørsmålet blir hvordan vi kan utnytte dette bedre, både for vårt hjemmemarked og for kresne ganer i utlandet

Det gleder meg å se at det over hele landet nå vokser det frem virksomheter som foredler norske råvarer og som har hatt suksess eller er godt på vei til å lykkes.«Blå frå Bø», er ikke bare et godt navn men en utsøkt muggost som produseres på lokale råvarer. Og «Den blinde ku» ser ikke dårligere enn at den har funnet frem til de amerikanske elitediskene. Ostene har fått pris for sin kvalitet. Slik kunne jeg bare fortsette, produkt for produkt. Vi har mye å være stolt av. Jeg var selv nylig med på å markedsføre norsk fenalår i Italia. Tre frittstående kjøttprodusenter fra tre ulike landsdeler har inngått et samarbeid for å selge et produkt som ingen andre land klarer å frembringe. I hvert fall ikke med samme gode kvalitet. Så har da også fenalåret blitt tatt godt imot. Italienerne har selvsagt funnet frem en godt egnet musserende hvitvin som fremhever den særegne smaken. Den første sendinga på 500 kg ble sendt i forrige uke. Det skal bli spennende å følge utviklingen videre. Målet er å komme opp i 30?100 tonn i året. I disse dager forbereder fire departementer et profileringsprogram for norsk mat i utlandet og her hjemme. Nettopp for å vise hva vi kan. Ved statsbesøk ute eller når statsledere kommer på norgesbesøk med sine delegasjoner, skal det serveres norsk mat, basert på egne råvarer og matkultur. Da er det reinsdyrfilet, pinnekjøtt, torsketunger, laks og andre typiske norske retter som gjelder.

1. oktober skiftet Landbruksdepartementet navn til Landbruks- og matdepartementet. Som landbruks- og matminister har jeg en ambisjon om å styrke vår stilling som matnasjon ? både her hjemme og ute. Jeg vil bidra til å løfte frem kvaliteten, de gode tradisjonene og matmangfoldet.