Nyheter

Kritiske til panteforslag

Flat sats er ikke et alternativ i KLIFs forslag til endring av avfallsforskriften om pantesatser. – Vi er sjokkerte, sier Roar Getz i Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF).

Marit Haugdahl - dublett Marit Haugdahl - dublett

Publisert 16.12.2010 - 23:00 Sist oppdatert 11.12.2014 - 07:58

– Pantesatsene bør være flate, og godtgjørelser bør være en bilateral forhandling mellom partene, sier Roar Getz. I over fire år har han ventet på et svar som tar stilling til spørsmålet om en endring av pantesatsene. DMF har argumentert sterkt for flate pante-satser, som har samme beløp mellom produsent/importør og salgsledd som mellom salgsledd og forbruker. Miljøverndepartementet fikk Statens forurensingstilsyn (Nå Klif) til å foreta en gjennomgang av ordningen i 2007.

Men da forslaget kom på høring to år senere, var ikke flat sats et av alternativene. I stedet gikk forslaget ut på fjerne regulerte pantesatser mellom produsent/importør og videreforhandler. I sitt høringssvar argumenterte DMF på nytt for sitt syn, men heller ikke nå ble dette tatt hensyn til.

Høringsfristen for forslaget om å fjerne regulerte pantesatser mellom produsent/importør og videreforhandler gikk ut for 15 måneder siden, 1. september 2009, men svaret kom først sist uke.

Butikken bærer risikoen

– DMF tok opp panteforskriften i brev første gang 9. november 2006. Da ba vi om flat pant gjennom hele verdikjeden, slik Norsk Resirk praktiserer i dag. Vi ba også om at bryggeriene ikke skal få lov til å legge på en «overpant». Dette har ikke Klif klart å få med seg. Dermed ser de heller ikke at det er butikkene våre som bærer all risiko for om forbrukeren kommer tilbake med emballasjen, slik at de får dekket mellomlegget de er blitt belastet med, sier Roar Getz.

Det er nemlig slik at bryggeriene får mer betalt for flaskene enn det forbrukerne betaler til butikk, en overpant på henholdsvis 50 øre for store flasker og 20 øre for små flasker. Handelen får bare kompensert dette beløpet når de har en returandel på mer enn 100 prosent; det vil si når butikkene får inn mer pant enn de selger.

– Dette koster handelen penger, og det blir en slags omvendt Robin Hood-virksomhet. Vi har regnet ut at handelen betaler minimum 12,5 millioner kroner hvert år for dette – mens bryggeriene går fri, sier DMF-leder Jens Olav Flekke.

– Det blir helt feil å straffe handelen, som bare er et distribusjonsledd, og vi forstår ikke at Klif ikke ser dette, sier Flekke, som poengterer at det ikke er den enkelte bensinstasjonens eller andre utsalgssteders skyld om forbrukerne ikke leverer panten på samme sted som de kjøpte flaskene.

– Er dere overrasket over konklusjonene til Klif?

– Slik vi ser det, konkluderer ikke Klif, men holder alle muligheter åpne slik at Miljøverndepartementet må ta avgjørelsen. Ved avvik fra dagens forskrift må saken ut på ny høring, sier Jens Olav Flekke, som gjerne stiller i møte med Miljøverndepartementet for å gjennomgå problemstillingen.

Mest hensiktsmessig

På spørsmål om hvorfor ikke flate pantesatser har vært med i høringsforslaget, svarer seksjonssjef Kari Aa i Klif slik:

– Vi vurderte det slik at å fjerne pant mellom aktørene var det mest hensiktsmessige. Det trengte ikke myndighetene styre, og det var stor uenighet om hvordan det skulle løses.

– Hvorfor har det tatt 15 måneder å sammenfatte høringsuttalelsene?

– Vi beklager selvsagt at det har tatt så langt tid. Det har vært en prosess, vi har hatt møter med aktørene, og gjort vurderinger.

– Utsalgssteder kan ikke utbetale mer enn 1 krone eller 2,50 i pant, mens bryggeriene får henholdsvis 1,20 eller 3 kroner. Finnes det andre forskrifter der en aktør har høyere priser (tilsvarende pant) enn det som er lov å utbetale til forbruker?

– Jeg kjenner ikke til andre system med pant, men det er ikke uvanlig å benytte ulike økonomiske virkemidler for å sikre gode miljøløsninger. Differensen skyldes at det skal være motivasjon for handelen i å etablere et innsamlingssystem og hindre flasker i havne i naturen. Den differensen er et insitament for å etablere et godt system. Jo mer de samler inn, jo mindre taper de. Og de får fortjeneste når de tar inn mer enn de selger. Dette sikrer at emballasjen samles inn og ikke blir et forsøplingsproblem. Miljøbetraktningene er viktigst for oss.

– Er dere enige i at utsalgssteder løper en risiko ved at de aldri kan garantere om de får like mye flasker i retur som de bestiller/selger?

– Det er opp til utsalgsstedet å etablere et attraktivt system som gir mulighet for å hindre tap. Jeg kan ikke uttale meg om risiko, sier seksjonssjef Kari Aa til Handelsbladet FK.

nyheter