Nyheter

Myter for fall

En næring med lite bruk av avansert teknologi, mindre nyskaping og med stort sett små, lite kapitalkrevende bedrifter som ikke tenker internasjonalt. Denne oppfatningen av varehandelen er fortsatt utbredt. Næringen selv vet at virkeligheten er en annen. Av og til har vi behov for å dokumentere det. En rapport Econ har utarbeidet for HSH avliver en del myter om handelen.

Redaksjonen Redaksjonen

Publisert 16.06.2003 - 22:00 Sist oppdatert 20.04.2022 - 14:38

At handelen er arbeidsintensiv med lite innslag av teknologi, er riktig for en del av næringen. Det betyr imidlertid ikke at bedrifter i næringen generelt er lavteknologiske.Mange virksomheter bruker avansert teknologisk utstyr og har store investeringer i kapitalutstyr. Handelsbedriftenes teknologi er mer variert enn industribedrifters, eksempelvis avanserte logistikksystemer i handel og transport, betalingsformidling, måleutstyr etc, viser rapporten fra Econ. Det er nok å vise til hvem som har vunnet «produktivitetskampen» i norsk næringsliv. Varehandelen generelt og dagligvarehandelen spesielt ligger på toppen i produktivitetsutvikling fra 1990-2002, mens næringsmiddelindustrien ligger på bunn.

I mange år har det vært en myte at handelsbedrifter er mindre nyskapende enn industribedrifter. Det har vært lite forskning på innovasjon i sektoren. Nå viser det seg at innovasjonsnivået varierer betydelig på tvers av bedriftene.Elektronisk handel er et område som brer stadig mer om seg, spesielt etter hvert som betaling over nettet blir sikrere. De større handelsbedriftene vil tilpasse seg husholdningens ønske om å spare tid og penger og bygge opp leveringskjeder som både forenkler netthandelen og vareutleveringen. Dette vil trolig føre til tøffere priskonkurranse på områder hvor varene er så kjente at det ikke er nødvendig for forbrukerne å gå i butikken for å handle.

Den tradisjonelle oppfatningen av at handelen er preget av små virksomheter med lite kapital og lavt investeringsbehov, blir mindre og mindre riktig. Med internasjonaliseringen og de senere års fusjoner har sektoren fått sin andel av meget store, kapitalintensive bedrifter.Vi ser også at norske handelsbedrifters investeringer i utlandet har økt de seneste ti årene, samtidig som de fleste utenlandske investeringene i Norge ikke kommer i industrien, men i handel og tjenesteyting.

Det er i økende grad blitt en konkurranse mellom forskjellige tjeneste- og logistikk-konsepter. Konseptene kan være de samme på tvers av land og utøves av lokalt ansatte, mens hovedkontor, forretningsutvikling, design og logistikk kan være sentralisert til et land (konsepteksportlandet).

Til sist kan vi også ta med potensialet som ligger i en friere internasjonal handel med mat. En friere verdenshandel, som vi forhåpentligvis får gjennom den pågående WTO-runden, vil gi økte muligheter for handelen og økt vekst for samfunnet.

nyheter