Flertallet i et utvalg som vurderte ny skatt på havbruk, foreslo en grunnrenteskatt basert på den ekstra inntekten selskapene har av å bruke norske fjorder til merdene sine. Men det er ikke oppslutning om en slik modell, verken i regjeringen eller på Stortinget. Arkivfoto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Nyheter

Null appetitt på hardere lakseskatt på Stortinget

Også Ap omfavner regjeringens lakseavgift. Det er ingen interesse på Stortinget for en modell som kunne gitt stat og kommuner 14 ganger større inntekter.

NTB-Kristian Skårdalsmo

Publisert 10.06.2020 - 06:04 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

I revidert nasjonalbudsjett i mai la finansminister Jan Tore Sanner (H) fram et forslag om en produksjonsavgift på 40 øre per kilo fisk.

Tirsdag ble det klart at Arbeiderpartiet slutter seg til forslaget.

– For Ap det grunnleggende at alle skal bidra til fellesskapet, og det er en selvfølge at de som tjener store penger på oppdrett, skal bidra mer, sier fiskeripolitisk talsperson Cecilie Myrseth.

Sikrer kommunene

Men Ap slamrer samtidig med dette døren igjen for en mye omtalt grunnrenteskatt, som ville gitt staten og kommunene opptil 7 milliarder kroner i inntekter i året. Regjeringens modell er anslått å gi 500 millioner i inntekter, som skal gå til kommunene der oppdrettet foregår.

Grunnrente er i praksis en skatt på de ekstra inntektene oppdrettsselskapene har på å utnytte en naturressurs. Myrseth viser til at forslaget om grunnrente er lagt dødt i denne stortingsperioden, og til at produksjonsavgift har bred støtte.

Aps viktigste jobb er å sikre at kommunene, som legger til rette for havbruksnæringen, skal få forutsigbare og stabile inntekter, også når det ikke er vekst, fremholder hun.

– Vi er avhengig av lokal forankring og tilrettelegging, gjennom blant annet å sette av areal, om vi ønsker vekst i næringen fremover, sier Myrseth til NTB.

Ville ha grunnrente

Flertallet i et utvalg som vurderte ny skatt på havbruk, foreslo en grunnrenteskatt basert på den ekstra inntekten selskapene har av å bruke norske fjorder til merdene sine.

Utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe mener Sanners avgift har mange uheldige sider.

– Den knytter seg ikke til lønnsomheten, bare til salgsinntektene. Den vil stå fast uansett om man går med overskudd eller underskudd. Det mener jeg er en uheldig utforming av en skatt, sa hun i mai.

Myrseth viser til at et mindretall i utvalget, nemlig kystkommuner, LO og næringen, ikke mente det burde innføres grunnrente.

Ikke SV og Sp

Heller ikke SV eller Sp vil ha utvalgets modell. Frykten er at kommunene, som tilrettelegger for oppdrett med vann, strøm og vei, skal sitte igjen med mindre.

– Vi ønsker en produksjonsavgift der inntektene går til lokalsamfunnene og kommunene, ikke en grunnrenteskatt der inntektene går rett inn i statskassen, sier Sps finanspolitiker Sigbjørn Gjelsvik til NTB.

SVs Torgeir Knag Fylkesnes viser til at også produksjonsavgiften strengt tatt er en grunnrentebeskatning og gir faste inntekter til fellesskapet, uavhengig av overskudd i næringen.

– Det er vår opprinnelige modell regjeringen plutselig gikk inn for, og nå samler alle seg rundt den. Dette er en viktig start hvor kystsamfunnene får ta del i verdiskapningen som skjer i våre hav, sier han til NTB.

«Ikke ønsket»

Sanner sa i mai at grunnrenteskatt legges bort blant annet fordi mange partier har markert motstand.

Han mener en produksjonsavgift vil gi forutsigbarhet for havbruksnæringen og for kommunene som legger til rette for den. Vertskommunene har de siste årene fått inntekter fra salg av lakselisenser på auksjon, men disse svinger fra år til år.

Regjeringen har imidlertid foreslått at staten skal få en større andel av auksjonsinntektene, på bekostning av kommunene, til kraftige protester fra SV og Sp.

De fikk tirsdag støtte fra Ap, som foreslår at man ikke endrer modellen for utbetaling til havbruksfondet for årene 2020 og 2021.

(©NTB)

nyheter