Nyheter

Grønt Punkt står for samfunnsa

Det finnes mer enn 26 ulike frivillige merkeordninger for mat i Europa. Men det eksisterer kun ett merke for miljøengasjement og ansvarlighet knyttet til emballasjen.

Redaksjonen

Publisert 18.03.2007 - 23:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Direktør Roald Gulbrandsen i Næringsmiddelbedriftenes Landsforbund (NBL) spør i sin kronikk 31. januar om de mange merkeordningene for mat underbygger behovet for forbrukerinformasjon, eller egentlig er kommersielle virkemidler. Men det trenger ikke være noen motsetning mellom disse to formålene.

Grønt Punkt er et internasjonalt kvitteringsmerke som viser at varens produsent eller eier deltar i et nasjonalt system for innsamling og gjenvinning av brukt emballasje. Grønt Punkt Norge har i 10 år administrert vederlagsordningen for emballasje på vegne av materialselskapene, som er ansvarlige for innsamling og gjenvinning av den brukte emballasjen.

Da EUs emballasjedirektiv ble innført i 1994, tok norsk næringsliv selv initiativ til en storstilt dugnad. Næringslivet tok ansvar for å nå de mål myndighetene satte til innsamling og gjenvinning av emballasje, mot at det ikke ble innført en statlig emballasjeavgift. I dag betaler norske bedrifter et vederlag på cirka 250 millioner kroner som går uavkortet til innsamling og gjenvinning av emballasje og til informasjonstiltak for å øke andelen kildesortert emballasje.

For at ordningen skal bestå, er det viktig at alle bedrifter som tilfører emballasje til det norske markedet, enten som produsent eller importør av emballerte varer, er sitt ansvar bevisst og lojalt slutter opp om ordningene. I dag er cirka 2 500 bedrifter medlemmer og betaler et vederlag for den emballasjen de benytter.

De som deltar i ordningen kan fritt merke emballasjen med Grønt Punkt, som er et kvitteringsmerke for betalt vederlag. I tillegg oppfordres vederlagsbetalerne til å merke emballasjen med et kildesorteringspiktogram, slik at forbrukerne enkelt kan kildesortere den brukte emballasjen korrekt og bidra til økt innsamling.

Grønt Punkt Norge har i samarbeid med blant annet dagligvarehandelen sørget for det blir betalt vederlag for alle produkter som selges i de store kjedene. Jo flere som deltar, desto større blir presset på de som i dag står utenfor og snylter på de etablerte ordningene.

Grønt Punkt benyttes årlig på emballasjen til 460 milliarder produktenheter i Europa og Canada. I Norge er andelen bedrifter som merker emballasjen økende. Stadig flere ser nytten av å vise kundene sine at de tar ansvar for den brukte emballasjen når produktet er konsumert. Store næringsmiddelbedrifter som Tine, Kavli og Hennig-Olsen er eksempler på dette. For forbrukerne vil emballasje merket med Grønt Punkt og kildesorteringspiktogram dessuten være en påminnelse om at emballasjen skal kildesorteres.

Grønt Punkt er altså en merkeordning som både gir relevant forbrukerinformasjon og fungerer som et kommersielt virkemiddel hvor produsenten viser sitt samfunnsansvar overfor kundene.

nyheter