Nyheter

E-business ? den nye utfordrin

Vi skriver mai 2000. E-business er i løpet av noen få måneder etter århundreskiftet kommet som en realitet i næringslivet, inkludert dagligvarebransjen.

Redaksjonen

Publisert 02.05.2000 - 22:00

Vi har lenge snakket om internetthandel, og tenkt hjemlevering etter bestilling over internett som en av mulighetene. Norske forsøk har ikke lyktes, Matnett og Rema Hjem til deg er gått over i historien, mens Ica Rett hjem fremdeles ikke kan sies å ha tatt av. Vi forsto tidlig at det er tale om en stor utfordring ikke minst på distribusjonssiden. Kanskje var de førstnevnte for tidlig ute, kanskje er befolkningstettheten for lav i Norge. Vi ser nå, våren 2000, at Tesco og Sainsbury hver for seg satser på «internetshopping» med «home delivery». Førstnevnte vil satse på plukking fra spesialbygde distribusjonssentre for å få effektivitet i plukk og distribusjon. Sistnevnte satser på plukk fra eksisterende butikker for å sikre lave faste kostnader og lavere risiko. Det viser at selv i Storbritannia er det fremdeles prøving og feiling som gjelder.Forutsetningene varierer dessuten mellom land og regioner. Også på dette området gjelder det at «all business is local». De kortbaserte lojalitetsprogrammene har bl.a. hatt denne type handel som langsiktig perspektiv. Vi ser at SmartClub nå legger vekt på akkurat dette i forbindelse med sin børsintroduksjon.

Det blir spennende å se med hvem, hvordan og, ikke minst, når forbrukerorientert netthandel eller «business to consumer» (B2C) tar av. De fleste analytikere ser ut til å være enig om at gjennombruddet for B2C vil la vente på seg en tid, men at det nå svært raskt vil skje en rivende utvikling på «e-business» i de forretningsmessige forhold mellom bedrifter, «business to business» (B2B). En prognose (IDC) lyder på at e-handelsomsetningen i Norge vil øke sterk i de kommende år, men at B2B vil utgjøre 80% av totalen ved utgangen av 2002.

Tybring-Gjedde er et profilert eksempel på B2B-satsing. For vår bransje vil det raskt kunne ta av særlig innefor storhusholdning og andre «proffmarkeder». Her ligger det også an til at man lett kan ta i bruk nettet for å foreta alle stadier i transaksjonen: «catalogue browsing», bestilling og betaling. Den utfordringen som ligger i distribusjon er også mer håndterbar på B2B enn i B2C.

Gigantene posisjonerer seg nå. Cees van der Hoeven uttalte nylig at han har stor tro på B2B, og at Royal Ahold og Ica vil gå med i en ny e-business-basert global detaljist-børs for dagligvarer, som ventelig også vil omfatte bla Tesco, Safeway og Casino. Det blir sett på som et svar på Sears og Carrefour som allerede har vært på banen en stund med sitt GlobalNetXChange. Også norske aktører har e-kompetanse i egen organisasjon eller i nettverk de deltar i. Men det gjelder ikke alle.

Det er viktig at norsk næringsliv og dagligvarebransje kommer godt med i utviklingen som nå er inne i en avgjørende fase. Sommel eller feilskjær nå kan bli tunge å ta inn senere, i konkurranse med de som fikk med seg starten da skuddet gikk.

Både regjeringen, NHO, TBL og HSH har gitt viktige impulser i retning av at Norge må prioritere evnen til å nyttiggjøre seg internetteknologien. Vi husker at Torbjørn Jagland gjorde data og telekommunikasjon til en av sine merkesaker som statsminister. HSHs siste initiativ fra april (ref DN,12.4.), for fokus på e-handelskompetanse i handelsnæringen gir også fokus på denne viktige utfordring. Men det er vanskelig uten videre å slutte seg til den form og innholdet som initiativet har fått. Ønsket er å få offentlige midler som skal kanaliseres gjennom et prosjekt som skal drives av HSH, SND, Forskningsrådet og fagbevegelsen.Rent generelt er det en god arbeidsdeling mellom offentlige og private at det offentlige står for utdanning og infrastruktur (f.eks finansiering av bredbåndsnett) og private står for praktiske markedsorienterte anvendelser. Det er tvilsomt om offentlig finansierte prosjekter for oppdatering på e-handel for handelsbedrifter kan bidra til det erklærte målet om at «norsk næringsliv og forvaltning innen år 2005 framstår som internasjonalt ledende i bruk av elektronisk handel og forretningsutvikling.»Risikoen for at det motsatte skjer er til stede. Dvs at offentlige programmer flytter fokus bort fra markedets, kunders og konkurrenters krav til effektive løsninger. Det er bare denne type markedsorientering som kan føre til en ledende stilling i elektronisk handel og forretningsutvikling.

nyheter