Nyheter

Grønn, gjennom-tenkt og trover

2 500 av verdens fremste vitenskapsfolk har sagt sitt. For ti år siden var de 60 prosent sikre på at klimatrusselen var skapt av mennesker. Nå er de mer enn 90 prosent sikre.

Redaksjonen

Publisert 03.06.2007 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

Interessen blant vanlige mennesker har nærmest eksplodert, verden rundt, dels som følge av milde vintre og fordi folk flest kan lese. 25 prosent av norske velgere sier nå at miljø vil avgjøre partivalg. I desember sa knapt 10 prosent det samme. Debatten slår inn over mat og drikkeindustrien i full tyngde. Ikke minst gjelder dette i forhold til økt bruk av fornybar energi, og da særlig biobrensel. Mat- og drikkeindustrien er en viktig produksjonsnæring i Norge. I 2006 var produksjonsverdien i matvareindustrien 143 milliarder kroner, noe som utgjør cirka 22 prosent av industriens totale produksjonsverdi. Norsk landbruk er en viktig leverandør til mat- og drikkeindustrien. Fra et industrielt ståsted er det svært viktig at spørsmål om fornybar energi og biodrivstoff blir behandlet helhetlig, slik at alle innvirkninger denne politikken får på ulike områder blir belyst og hensyntatt. Mat- og drikkeindustrien er avhengig av at råvaretilførselen fra norsk jordbruk er både stabil og konkurransedyktig. Som ansvarlige energiforbrukere har industrien et aktivt forhold til å gjøre seg nytte av de kontinuerlige forbedringer som bidrar til bedret energieffektivitet og reduksjon av klimagassutslipp.

EU diskuterer 10 prosent bindingsnivå for biobrensel innen 2020. Slik situasjonen er i dag, vil dette være et bindingsnivå med implikasjoner i råvaremarkedene for mat- og drikkeindustrien i form av tilgjengelighet og pris. EU-kommisjonen har i sin nye «energipakke» tatt for gitt en betydelig utvikling av andregenerasjon biobrensel. Men forsikringene om at man vil få en betydelig vekst av den nye generasjonen biobrensel foreligger ikke. Teknologien er fortsatt under utvikling. Skogbasert råstoff er svært aktuelt i denne forbindelse, dette gjelder hogst av ulikt trevirke og avfall. Man kan også tenke seg egne energiskoger eller energiplantasjer. Den andre typen råstoff man her ser for seg er landbruksbasert, som energigress, landbruksrester og brukte fiberprodukter. Usikkerheten knyttet til ny teknologi bidrar til bekymring i mat- og drikkeindustrien i forhold til prisnivå på råvarer - særlig i perioder med høy etterspørsel. Fra industriens side kreves det derfor nå en detaljert vurdering av konsekvensene. I tillegg vil industrien fortsatt kreve at det skilles mellom ulike former for biobrensel, avhengig av i hvor stor grad de ulike typene har en positiv innvirkning på utslipp av klimagasser og miljø generelt.

Satsing på biobrensel må sees i sammenheng med målsettinger for andre politikkområder. Dette gjelder miljøpolitikk, jordbrukspolitikk, mattrygghet, GMO og konkurransekraft. Fra matog drikkeindustriens side vil det fremover bli viktig å fastholde at konkurransedyktig matvareproduksjon må være den bærende aktivitet i jordbruket. Biobrensel er fortsatt et tema hvor det er behov for betydelig forskning, også fremover. Det er bekymringsfullt hvis myndighetene fastsetter mål for bruk av biobrensel uten å fastsette krav til bærekraftig produksjonsnivå av innsatsfaktorer. Er det mulig å gå inn i klimadebatten med kaldt hode og varmt hjerte?

nyheter