Nyheter
Lidl er ikke grønne ?
Den tyske dagligvarekjeden Lidl kommer snart til å åpne 65 dagligvarebutikker over hele landet. Tyskerne har kastet sine øyne på nesten 100 byer og tettsteder i alt. De første butikkene åpner trolig på ettersommeren. Det kan komme til å innebære et betydelig tilbakeslag for miljøet.
Lidls innmarsj i dagligvaremarkedet i Norge omfattes med stor interesse. Det er ikke uten grunn. En nesten total mangel på åpenhet preger kjedens forhold til både samfunnet og kundene. Det gir rom for mistanker og spekulasjoner. Det er dessuten første gang en stor internasjonal dagligvarekjede etablerer seg i Norge, og Lidl bruker enorme ressurser på satsingen i Norden. Sifo regner med at vi bare ser begynnelsen på Lidls ambisjoner i det norske markedet.
Foreløpig er vi henvist til å vurdere konsekvensene ut fra sortimentet som tilbys og ut fra virkninger av etableringen i andre land. I Sverige har Lidl allerede åpnet en del butikker. Den svenske Naturskyddsföreningen (SNF) har undersøkt hvilke miljømerkede varer Lidl tilbyr sine kunder. De fant ikke en eneste miljømerket vare. Ingen Svane eller EU-blomst. Ikke et eneste økologisk produkt. Ikke engang miljømerkede batterier. ? De må ha anstrengt seg skikkelig for å unngå alle miljømerkede produkter, konkluderer Maria Palm fra SNF.Vil Lidl tilby miljømerkede varer i Norge? Neppe. Det er skandaløst i Europa i 2004. Lidl holder også tilbake annen informasjon om varene. Det er for eksempel lav sporbarhet, siden det mangler informasjon om leverandør/produsent og andre opprinnelsesdata. (Dessverre er det også noen av de norske billigkjedene som slurver med merkingen av varer på egen label).Men vi forbrukere har fått ett våpen. Den såkalte Miljøinformasjonslova trådte i kraft fra nyttår. Den gir oss rett til å kreve miljøinformasjon om varene i butikken, og butikken har plikt til å innhente slik informasjon dersom de ikke har informasjonen selv. Det skal ikke forundre meg om Lidl blir utsatt for relativt mange slike henvendelser. Vi skal i alle fall gjerne bidra til det. Norske forbrukere vil vite hva de spiser og hvordan husholdningskjemikaliene virker. Vi er velutdanna og nokså bevisste når det gjelder noen sentrale problemstillinger. Det bør koste Lidl dyrt å skru tida 20 år tilbake.
Overskriften handler om sortiment. Miljøregnskap for Lidls logistikk kan meget vel vise seg å tåle sammenligning med konkurrerende kjeder. Det skjer betydelig krysstransport i Norge og varenes samlede reise kan fort bli lengre enn en rasjonell konteinertransport av nesten hele sortimentet fra Tyskland. Av miljøhensyn burde for øvrig verken det ene eller det andre systemet være bedriftsøkonomisk forsvarlig. Både Rimi og Lidl bidrar dessuten med sin innkjøpspolitikk til å undergrave grunnlaget for en lokal (og nasjonal) matproduksjon i Norge. Når det gjelder avfallsbehandling og produsentansvar kan norske kjeder til og med ha mye å lære av tyskerne.
Uansett hva som blir totalvurderingen av Lidl: De etablerte kjedene blir nå utfordret. Vil en rå lavprisprofil appellere til norske forbrukere? Hvor troløse er kundene i forhold til kjente kjeder, trygge leverandører og merkevarer? Vil lavpriskonseptene nå få smake sin egen medisin, fordi de har oppdratt kundene sine til å bare tenke pris og ikke (miljø)kvalitet?
De fire store har ikke vist noe særlig større åpenhet enn Lidl når gjelder egne planer for å møte den nye konkurranse. Det er grunn til å frykte at flere vil velge å møte Lidl med mer av det samme, i stedet for å stå oppreist som et alternativ. Det vil føre til at vi forbrukere får et enda dårligere tilbud, både med hensyn til utvalg og kvalitet, enn det vi har i dag. Det blir mindre rom for norske råvarer, lokale nisjeprodukter, Max Havelaar, økologisk mat og andre miljømerkede varer. Vi kundene kan få problemer med å finne en nærbutikk som tar våre mange og varierende krav til etikk, miljø og trygghet på alvor. Lidls konsept representerer fortidas dagligvarehandel. Kjedekonsepter med 800 eller 1000 varenummer ble ingen suksess i Norge. Det bør ikke Lidl bli heller. Hvis Lidl tar store markedsandeler, vil det bety et betydelig tilbakeskritt mht. samfunnsbevisst forbrukeratferd. Men det kan bli enda verre. Av hensyn til miljø og etikk, kvalitet og kundenes tillit til handelen, håper jeg virkelig at de fire store ikke snur på hælen og beinflyr etter Lidl ? tilbake til 80-tallets ensidige prisfokus.