– Jeg har ikke noe annet valg enn å stoppe streiken, sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) etter møtet om arbeidskonflikten mellom Akademikerne og staten søndag kveld.

Regjeringen stanset Akademikernes streik

Regjeringen stanset Akademikernes streik med tvungen lønnsnemnd ettersom opptrappingen fra mandag medfører at NSM ikke kan ivareta kritiske oppgaver.

Publisert

– Jeg har ikke noe annet valg enn å stoppe streiken, sa arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) på en pressekonferanse søndag kveld.

Hun understreker at en utvidelse av streiken fra mandag ville ført til at den nasjonale sikkerheten ikke kan ivaretas.

– Regjeringen foreslår tvungen lønnsnemnd for å løse arbeidskonflikten mellom staten og Akademikerne. Årsaken er at utvidelsen av streiken fra mandag 3. juni medfører at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ikke vil kunne ivareta kritiske oppgaver ved uønskede hendelser, skriver regjeringen i en pressemelding.

NSM opplyser at de var tydelige i sin tilbakemelding overfor regjeringen.

– Akademikernes streikeuttak av NSMs ansatte ville få konsekvenser. Det var vår jobb å synliggjøre det overfor våre departementer Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. De konsekvensene ble formidlet, sier kommunikasjonsdirektør Hasse Lindmo i NSM til NTB.

For mange i streik

Det legges avgjørende vekt på at godt over halvparten av de ansatte i Nasjonal sikkerhetsmyndighet fra mandag morgen skulle tas ut i streik.

– NSM er en av Norges tre etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenester. Tjenestens hovedoppgave er å bedre Norges evne til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler, heter det i pressemeldingen.

Brenna begrunnet bruken av tvungen lønnsnemnd med at det ikke ble innvilget nok dispensasjonssøknader.

– Etatens vurdering er at det høye antallet i streik og at de har fått avslag på 84 av 86 dispensasjonssøknader medfører at NSM ikke vil kunne ivareta sine kritiske oppgaver knyttet til uønskede hendelser, sier Brenna.

– Skuffet

Akademikerne sier de nå ber folk returnere til arbeidsplassene sine.

– Vi er skuffet over at vi har havnet der vi har havnet. Skuffet over at vi ikke klarte å bli enige gjennom mekling. Vi ber våre streikende om å komme tilbake på arbeidet fra arbeidstidens begynnelse i morgen, sier lederen i Akademikerne stat Kari Tønnessen Nordli.

Hun mener at staten tvang Akademikerne ut i en konflikt de aldri ønsket, fordi de ikke ville forlenge en inngått avtale.

– Vi kunne aldri godta en dårligere tariffavtale enn den vi allerede har. Vår avtale er det beste verktøyet vi har for å hjelpe statlige virksomheter til å beholde og rekruttere folk med riktig kompetanse – samtidig som medlemmene våre får uttelling for utdanning. Det hadde vi håpet staten forsto, sier Nordli.

Statens personaldirektør Gisle Nordheim, som ledet forhandlingene for staten, deltok også på pressekonferansen. Han sier de tar Brennas beslutning til etterretning.

– Vi vil gjøre alt vi kan for å etablere et godt og tillitsfullt partsforhold med Akademikerne, sier Nordheim.

Unio-streiken fortsetter

Bare Unio trapper dermed opp sitt streikeuttak fra mandag. 1600 Unio-medlemmer i staten er allerede i streik, og mandag tas ytterligere 1736 medlemmer ut.

Men det var ikke gitt at det skulle skje.

– Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fått rapporter om utfordrende situasjoner også i virksomheter som er påvirket av Unio sitt streikeuttak, men kravene for å bruke tvungen lønnsnemnd er og skal være høye. Vi vil på vanlig måte følge med på Unio-streiken videre og konsekvensene av den, sier Brenna.

Holder slakteriene åpne

Før tvungen lønnsnemnd ble utfallet, var det stor spenning hos flere bønder rundt om i landet.

En opptrapping i streiken ville sendt flere nøkkelpersoner i Mattilsynet ut i streik, noe som hadde holdt flere slakterier stengt.

Uttaket av veterinærene og kjøttkontrollørene kunne gjort at så mange som 800.000 kyllinger hadde blitt tvangsslaktet på en uke, istedenfor å ende opp på middagsbordet.

Powered by Labrador CMS