Nyheter

Velkommen, Lidl

Forvarslene om Lidls inntog i det norske dagligvaremarkedet, og fravær av informasjonsavdeling, har ført til mange negative ordskifter. Det råder både kulturell og økonomisk panikk. Og stygge metaforer om tyskere har blitt brukt. Men bare ryktet om etableringen har ført til en mengde faktiske endringer for norske forbrukere. Og det viser seg at alle er til det beste.

Redaksjonen

Publisert 04.10.2004 - 22:00 Sist oppdatert 22.04.2022 - 08:51

For norske forbrukere betyr Lidl først og fremst at varene blir billigere, det skjerper konkurransen og tvinger de andre dagligvarekjedene til å konkurrere med bedre service og andre varer. Det blir dermed både lavere priser og større sortiment totalt. Enda flere vil oppdage at Rimi aldri har vært en lavpriskjede. Dessuten kommer de med ekstrem-lavpris på såkalt non-food slik at uvalget av både jernvareprodukter og elektronikk vil bli billigere og sannsynligvis bedre.

Det er mange som leser debatten som om nordmenn er primitive og gjerrige når vi handler mat, og det er delvis sant. Vi lever i en kultur som gjør at vi er «av og på», enten-eller. I hverdagen skal man tenke på pengepungen og kjøpe asketisk. I fritiden skal man være ekstravagant uten å tenke på hva en halvliter brus koster i kiosken.I dagligvarebransjen blir derfor fokus på pris sterkt, mens smak og kvalitet blir underordnet. Det er derfor VGs matbørs overvåker dagligvarehandelen og ikke kiosken eller sportsbutikken. Det er synd, for nordmenn burde forstå oss at mat er billig i Norge. Matens andel av husholdningsbudsjettet har sunket fra 40 til 12 prosent på førti år, og med Lidl vil det synke enda mer. Da bør norske forbrukere lære å slutte å gnåle om prisen.

Sett fra forbrukerens side er det fint for oss alle at konkurransen senker prisene. Det er ikke særlig tvil om at noen har blitt litt vel rike av å tro at de selger oss billig mat og drikke. Vi har lett for å klage på statlige avgifter. Da staten satte ned ølavgiften med noen kroner, merket vi det ikke i butikken. Men bare på ryktet om at Lidl skulle komme til å selge billig øl, halverte de samme butikkene prisene på dagen.

Andre stiller spørsmålet om utenlandske storkjeder som importerer egne produkter setter norsk landbruksproduksjon i fare. Det vil de kanskje gjøre på sikt fordi landbrukspolitikken kan endres. Slik det er nå, har Lidl samme betingelser som de andre kjedene, og norsk landbruks- og avgiftspolitikk endres derfor ikke av Lidl. Det vi snarere vil se er at fordi konkurransen blir skjerpet, kan svenskehandel avta, og norsk landbruk vil selge mer totalt sett. Lidl er på mange måter en type billigbutikk som kan sammenlignes med Smart Club, som allerede nå konkurrerer direkte med Svenskehandlen. At de legger seg i Akershus og Østfold, viser at de ikke er redde for svenskene, og tollen vil fortsatt sørge for at Lidl vil velge norske landbruksprodukter.

Folkeaksjonen mot Lidl tenker at Lidl og lavpriskjedene er i ferd med å ta livet av norsk matkultur. Dette er et historieløst standpunkt. Generelt har produktspekteret blitt mye bedre i grisgrendte strøk med Rimaprix, og i byene får de konkurranse med supermarkedene. I tillegg er det dobbelt så mange varer i en Rema-butikk nå som for femten år siden. Det som i tillegg vil skje med Lid,l er at de andre kjedene, særlig innen NorgesGruppen, Coop Mega og Ica, må skjerpe konkurransen gjennom å spesialisere seg på bredere sortiment, bedre service, mer ferskmat, og betjente disker. Vi vil se flere butikker som Centra, Ultra eller Jacob's til glede for alle gourmeter. Så kan man velge å handle ulike steder. Lidl tvinger altså kjedene som lenge har vært konsoliderende, til å spisse sin profil.

Rimisamfunnet er et etablert skjellsord. Men det er urettferdig ovenfor kjedene å gi dem skylden for norsk alt som står i hyllene. Matkultur er treige greier, og tilbud handler vel så mye om etterspørsel som om tilbud. Det er ikke bare butikkenes feil at norsk ost er tam. Tine og Gilde bestemmer vel så mye som kjedene om hvilke produkter som skal ligge i hyllene.

Vi bør med andre ord glede oss storlig over at utenlandske aktører er villige til å gå inn i dette lille markedet og gi oss billigere priser og andre varer enn de norske aktører tilbyr. Marginene på produkter som øl og kosmetikk har vært så ekstreme at forbrukerne har mye å hente. At Middelfart og Ringnes eller Elkjøp nå får mindre fløte å skumme, bekymrer de færreste av oss.

På vegne av norske forbrukere ønsker jeg Lidl velkommen til Norge.

nyheter