Kolonihagen-topp om øko-statistikk: – Landbruksdirektoratet gjør ikke jobben sin

Da Landbruksdirektoratet presenterte sin rapport «Produksjon av økologiske jordbruksvarer» for 2023 på et seminar i midten av mars, var også Arnt Ove Dalebø Englund fra Kolonihagen til stede.

– Jeg var spent på rapporten, men ble rimelig sjokkert over narrativet som ble skapt om økologisk matproduksjon i Norge, og ikke minst da jeg så hvordan direktoratet hadde kommet fram til tallene det gikk ut med, sier han. 

Les Landbruksdirektoratets svar på kritikken her.

For dårlige øko-tall

– Tallmaterialet som Landbruksdirektoratet gikk ut med, holder ikke vann, og er omtrentlig – i beste fall, fremholder Dalebø Englund.

– Landbruksdirektoratet gjør ikke jobben sin, rett og slett. Du får nesten inntrykk av at øko skal prates ned, legger han til.

Mens Dalebø Englund hørte på Landbruksdirektoratets presentasjon, satt han med egne omsetningstall for 2023 for ulike kategorier som viste seg å være høyere enn direktoratets totaltall.

Han reagerer på hvordan direktoratet samler inn data til den årlige rapporten.

– Det er bare å forvente at dagligvarekjedene kontaktes, men hvor nøyaktige blir tallene når man sammenstiller? spør Dalebø Englund.

Han reagerer dessuten på at Landbruksdirektoratet for eksempel skriver at nedgang i salg av gris kan skyldes at produsenter ikke lenger leverer til slakterier de innhenter informasjon fra. 

Hvorfor ikke tall fra NielsenIQ?

– Analysebyrået NielsenIQ sitter på live-data til enhver tid. Det samme gjør jeg for Kolonihagen, forklarer han. 

– Vi vet at de korrekte tallene finnes, men at direktoratet ikke bruker dem i sine rapporter, blir vanskelig for meg å forstå, sier innovasjonsdirektøren.

Arnt Ove Dalebø Englund synes at Landbruksdirektoratet blander sammen mange øko-tall, samtidig som det ikke presenterer statistikk fra andre salgskanaler enn dagligvarebransjen. Han peker på rapporten fra det danske Landbruksdirektoratet som han mener gir langt mer detaljerte og verdifulle tall over økologisk produksjon og omsetning. Kolonihagens innovasjonsdirektør synes dessuten at direktoratet til dels trekker vel dristige konklusjoner i rapporten. 

– De konkluderer med at kunden velger bort økologi og dyrere produkter til fordel for lavprisalternativer. At kundene i dyrtid velger rimeligere alternativer, er hevet over enhver tvil, men at vi opplever tidenes vekst og etterspørsel etter økologiske kvalitetsprodukter, er en nyansering som også må inn i det store bildet.

Hans råd er derfor at Landbruksdirektorat benytter seg av det beste tallmaterialet som er tilgjengelig, at det ser på hvordan det henter inn tall fra hele verdikjeden, og at omsetningstallene baseres på volum, ikke pris. Det gir en bedre oversikt over mengden produserte og solgte øko-varer, renset for prisøkning, påpeker Dalebø Englund.

Underlig fortelling om øko-utviklingen

Med «narrativet som ble skapt om økologisk matproduksjon i Norge», mener han budskapet som mange, inkludert Landbruksdirektoratet, formidler midt i en dyrtid – nemlig at utviklingen i salg av økologiske produkter går nedover. 

Dalebø Englund synes at det er en underlig fortelling, ikke minst fordi den er basert på et for dårlig faktagrunnlag. Den stemmer ikke overens med virkeligheten, mener han.

– Det er veldig vanskelig å sette seg øko-mål når du ikke vet hva status er i dag, og når du trekker konklusjoner ut fra dét, poengterer Kolonihagens mann.

– Det offentlige ordskiftet om økologisk matproduksjon må baseres på et korrekt utgangspunkt. Det har alle krav på, presiserer han.

Kolonihagens beste år noensinne

– Vi i Kolonihagen kjenner oss ikke igjen i dette narrativet, for vi opplever en stikk motsatt utvikling. Aldri før har vi solgt flere økologiske produkter enn i 2023, og veksten bare øker nå i starten på 2024. Dette til tross for at vi står i en tid med press på økonomien, fremhever innovasjonsdirektøren. 

I fjor omsatte øko-selskapet for hele 328 millioner kroner gjennom Rema 1000s butikker, 19 prosent mer enn året før. I tillegg kom omsetningen fra hjemleveringsselskapet Oda på 27,5 millioner kroner. Omsetningsveksten hittil i år er på 35 prosent, sier han stolt.

– Så denne utviklingen bare fortsetter, legger Kolonihagen-direktøren til.

Det fine er ikke bare selve rekordresultatet, men også at Kolonihagens underliggende tall viser vekst i en rekke varekategorier, understreker han.

– Jeg er veldig opptatt av å fortelle omverdenen at hei, vi finnes, og at vi ser veldig optimistisk på øko-framtiden. Og tegne et litt større bilde over en verden slik vi vil ha den, sier Dalebø Englund.

Avhengig av optimisme og framtidstro

Kolonihagens innovasjonsdirektør mener at vi er prisgitt at det er optimisme og fremtidstro i den delen av norsk landbruk som ønsker å skyve på grensene for bærekraft og dyrevelferd. 

– Leser de tallene og rapporten fra Landbruksdirektoratet bokstavelig, kan det ta fremtidstroen fra de fleste. Det gjør ikke saken bedre at de baserer seg på elendige og ufullstendige tall, mener Dalebø Englund.

– Se for deg en odelsjente som vil overta foreldrenes gård, og som vil satse på økologisk matproduksjon. Det er mange som står ved terskelen til øko-produksjon, er vår erfaring. Tror du at hun vil våge å ta dette skrittet, basert på det bildet som skapes, spør Kolonihagens mann retorisk.

– For meg er dette ikke først og fremst en kommersiell greie. Det er viktig å få et riktig inntrykk av hvor norsk øko-produksjon befinner seg, og hva forbrukerne ønsker seg. En slags objektiv sannhet, understreker han.

– Hvis ikke, vil vi føre en unyansert debatt som blir ganske flat, og litt mørk, mener Arnt Ove Dalebø Englund.